Norsk
Gamereactor
forspill
Wolfenstein II: The New Colossus

Sniking og skyting i Wolfenstein II: The New Colossus

Svenskene i Machine Games er begynner å bli klare til å fyre løs med oppfølgeren, og vi ble invitert på en ny prøvesmak...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er tross alt kun en drøy måned siden vi sist fikk teste det kommende Wolfenstein II: The New Colossus, så i denne artikkelen skal vi forsøke å fokusere på de nye opplevelsene. Denne gangen ble vi med BJ Blazkomicz til Roswell i New Mexico.

Oppdraget starter med et møte i den lokale motstandsgruppa, og som i forgjengeren er det høy kvalitet i disse videoene. Sigrun Engel, datteren til Frau Irene Engel (en av hovedfiendene i det forrige spillet), har byttet side i kampen, men ikke alle er overbevist om at hun har lagt nazi-sympatien bak seg. Det er mye følelser i sving, og produksjonskvaliteten gjør at det er vanskelig å se bort.

Wolfenstein II: The New Colossus

Deretter tar vi våre første skritt i Roswells gater, og det er et stort opptog på gang. Patriotene som marsjerer er imidlertid fra den tyske leiren, uten at det ser ut til å legge noen demper på feiringen. BJs oppdrag er å finne en informant som driver en lokal restaurant, og deretter å skaffe informasjon om en sikker rute til det beryktede Area 52 (fordi nazister). Vår helt skal nemlig plassere ut en liten kjernefysisk bombe der, for nazistene har opprettet en ny base på området.

Dette er en annonse:

Utkledd som en brannmann navigerer BJ seg gjennom gatene, og vi overhører alt fra Ku Klux Klan-medlemmer som forsøker å lære seg tyske fraser til unge offiserer som flørter med amerikanske jenter. Det er et levende miljø, og i en avstikker ned et smug snubler vi over en beruset mann som ligger blant søppelbøttene. Han er sikkert bare veldig trøtt.

I enden av gaten finner vi restauranten, og som du har sett i videoen dukker det opp en sleip nazist som ender opp med å kjenne igjen BJ. Ting eskalerer, og etter noen dramatiske sekunder er vi nede i kjelleren og får servert alt om Area 52 og hvordan vi kommer oss dit. Det finnes nemlig en tunnel som fører til en togstasjon hvor tyskerne laster opp tog som går direkte til militærbasen.

HQ
HQ
Dette er en annonse:

Nå skal vi ut i kamp, og vi blir presentert med fire ulike våpenpakker som kan brukes til å modifisere våpnene våre. Her finner vi blant annet en lyddemper, og vi bestemmer oss for å velge en stille tilnærming. Vi plasserer også et kikkertsikte på rifla, slik at vi har noe til å bruke over lengre avstander. Dette viser seg å være en dårlig strategi, for pistolen med lyddemperen krever flere hodeskudd på de fleste av fiendene. En eneste bom resulterer i at de andre ble varslet, og BJ havner i trøbbel. Etter kun noen få vakter blir vi oppdaget, og det eneste som nytter er rå makt og full baluba.

Kort tid senere møter vi et par mindre hyggelige mechs. De er ikke like store som i forgjengeren, men de er utstyrt med LaserKraftWerks, som er et kraftig tohåndsvåpen som kutter gjennom fiendene. Det er et effektivt våpen som vi kan plukke opp etter å ha drept mech-ene, men før vi kommer så langt er dekning den eneste redningen.

Wolfenstein II: The New ColossusWolfenstein II: The New Colossus

Den neste delen i oppdraget utspiller seg om bord på toget i retning Area 52, og med trangere rom føles det naturlig å snike seg frem og ta ut de patruljerende vaktene på tur. Dette viser seg å være enklere sagt enn gjort, for det er ikke mulig å løfte opp det slappe kroppene og flytte dem. Haugene med kropper blir naturligvis lagt merke til, og snikingen blir meningsløs. Det er også verdt å nevne at AIen har sine begrensninger, akkurat som i det første spillet, og jeg blir vitne til mye rar oppførsel.

Oppdraget på toget er ganske rett frem, men her er det likevel ulike ruter å velge mellom. I all hovedsak består de forskjellige rutene av to ulike tilnærminger, og det er at man enten beveger seg usett eller kjemper seg frem.

Takket være at spillkoden krasjer må vi starte togoppdraget på nytt, og denne gangen velger vi en annen fremgangsmåte. Vi bruker oppgraderingene til å gjøre både pistolen og rifla sterkere, og deretter durer vi gjennom toget med fingrene på avtrekkerne. Her føler vi at spillet våkner til liv, og det er sannsynligvis den beste måten å spille på. Våpnene føles gode, AI-problemene er borte og det er i det hele tatt langt mer tilfredsstillende enn å snike seg rundt. Nytt i spillet er at man kan ha to ulike våpen fremme samtidig, som eksempelvis en automatrifle og en hagle, og det føles absolutt helt fullstendig rått.

Vi fortsetter voldsballetten gjennom hele brettet, men når vi møter en gigantisk mech på slutten er vi nesten tomme for ammunisjon. I stedet for å nedkjempe den er vi nødt til å løpe mot utgangen, noe som egentlig passer bra med tanke på at vi har dårlig tid etter krasjet.

Wolfenstein II: The New Colossus ser ut til å bli alt vi forventet og mer til. Det er ting å plukke opp på hvert hjørne, så det er ingen grunn til ikke å utforske brettene. Skytingen er like flytende som tidligere, mens snikingen er nervepirrende til tross for problemene med AIen. Vi gleder oss til å finne ut mer om hvordan BJ Blazkowicz skal frigjøre Amerika, og det skjer 27. oktober.

HQ

Relaterte tekster



Loading next content