Vi har testet Marvel vs. Capcom: Infinite

Det er en grunn til at Marvel vs. Capcom: Infinite ikke har et firetall i tittelen, og den er at spillet vil inneholde en historiedel som skal fortelle oss hvorfor disse universene har blitt spleiset. Før vi går videre bør vi informere om at vi har testet spillet med hovedsakelig ett tema i hodet, og det er slåssingen.

Capcom har lovet et mer Marvel-fokusert spill denne gangen, med en historie om helter og skurker som fortelles gjennom mellomsekvenser og dialog. Vi får eksempelvis vite at Iron Man og Mega Man ikke har møttes bare for å sammenligne laserkanoner, men at de sammen skal hindre Ultron Sigma fra å smitte alt organisk liv med sitt virus.

For øyeblikket kjenner vi til 13 fightere som skal dukke opp i spillet, og det er snakk om en blanding av forskjellige figurer fra Capcom, The Avengers, og til og med Guardians of the Galaxy. Listen med kamphaner vil naturligvis øke etter hvert som vi nærmer oss lansering, og uten at vi vet noe sikkert har vi forhåpninger om mer X-Men, Street Fighter og Mega Man.

Dette spillet har gjeninnført kamper mellom to og to, og igjen er det viktig å bytte mellom fightere på riktig tidspunkt. I Marvel vs. Capcom-spill slipper det japanske selskapet løs all den hastigheten og smidigheten som det har Street Fighter-serien, samt legger til en del knappemosing som ikke ville ha fungert i sistnevnte.

Jeg valgte å starte med Ryu og Chun-Li for å kjenne litt på kontrolloppsettet og dynamikken mellom figurene, og spillet ga den kjente følelsen av litt lite kontroll som jo fungerer i denne serien. Det er enkelt å gjennomføre kombinasjoner på 12 eller 15 slag etter litt øvelse, men dette endret seg drastisk da jeg byttet til Chris Redfield og Ultron. Disse har nemlig flere avstandsangrep, og treffene ble mest koblet sammen fordi jeg var heldig.

Testrunden var ganske lang med tanke på at det var et fightingspill vi fikk teste, men etter hvert som timene fløy forbi skjønte vi hvorfor. Capcom sa at det finnes mye dybde her i form av "tag"-systemet og såkalte power gems, og kampene kan endre seg drastisk i løpet av få sekunder. I forhold til power gems fikk vi teste tre av seks som kommer fra The Avengers-verdenen (Power, Time og Space), og de hadde mye å tilby. Måleren for dette fungerer på to ulike måter, og du kan velge å bruke angrepene både før og etter den er full. Bruker du den før, vil du slippe løs Infinite Surge, og dette er et kort angrep. Velger du derimot å vente, kommer Infinite Storm-angrepet, og da må du stå løpet ut.

Videre fikk vi se de obligatoriske spesialangrepene du kan bruke etter å ha fylt opp ulike målere, og her var det noe som skurret. Det gikk veldig raskt å fylle måleren, og for å slippe løs et langt angrep var det nok å bare trykke inn to knapper samtidig. Jeg skjønner at man ønsker å gjøre fightingspill mer tilgjengelig, men det er vanskelig å føle noen form for mestring når det krever så lite av spilleren.

Jeg ble heller ikke spesielt imponert over den visuelle stilen, særlig ettersom Street Fighter V ser så bra ut som det gjør. Utviklerne har valgt en minimalistisk og forenklet stil som gjør figurene mindre detaljerte, og det hindrer dessuten spillet fra å ha et skikkelig særpreg. Noen av figurenes øyne var dessuten helt tomme, og musklene så rare ut. Spesielt Chris Redfield så dårlig ut, med en firkantet hake og hovne armer.

På den annen side så arenaene bra ut, i hvert fall de tre vi fikk spille på. Fraværet av ødeleggbare omgivelser, effektene samt den store avstanden mellom kampen og bakgrunnen fikk oss til å tro at Capcom vil gjøre spillet konkurransevennlig.

Dette var dog kun en liten smakebit på hva vi har i vente. De spesielle power gems-evnene føltes litt rare i begynnelsen, men vokste på meg etter hvert. Det blir spennende å se hvordan de fungerer med andre figurer, og i hvor stor grad det er underholdende å eksperimentere med dem. Vi skal i hvert fall holde et øye med Marvel vs. Capcom: Infinite i tiden fremover, og forhåpentligvis kan Capcom få polert noen av skjønnhetsflekkene innen lanseringen 19. september.