LIVE
HQ
logo hd live | Pepper Grinder
See in hd icon

Chat

X
      😁 😂 😃 😄 😅 😆 😇 😈 😉 😊 😋 😌 😍 😏 😐 😑 😒 😓 😔 😕 😖 😗 😘 😙 😚 😛 😜 😝 😞 😟 😠 😡 😢 😣 😤 😥 😦 😧 😨 😩 😪 😫 😬 😭 😮 😯 😰 😱 😲 😳 😴 😵 😶 😷 😸 😹 😺 😻 😼 😽 😾 😿 🙀 🙁 🙂 🙃 🙄
      Norsk
      Gamereactor
      forspill
      Dark Souls III

      Dark Souls III

      Jonathan besøkte en gammel, uhyggelig kirke i Hamburg, for å prøvespille årets mest nådeløse spill. På tross av mange dødsfall koste han seg med Dark Souls III...

      Abonner på vårt nyhetsbrev her!

      * Påkrevd felt
      HQ

      Halvveis opp i trappen blir jeg stående å stirre på bokstavene under føttene mine: "Treasure ahead". Jeg blir skeptisk. Er det en skatt, eller en felle? Jeg fortsetter oppover trappen, og ti lange trinn senere møter jeg en ny beskjed: "Prepare for boss". Jeg trekker pusten dypt før jeg trer gjennom den tunge døra. Rundt meg sitter en hel menighet og følger nøye med på TV-skjermen. Til å begynne med hører hverken de eller jeg stemmen som forsøker å bryte gjennom orgelmusikken og de knurrende lydene fra zombiene. - Bare ett øyeblikk, så er Miyazaki klar for intervjuet ditt

      Dette skjedde i Hamburg, Tyskland. I en kirke. Med tanke på innholdet i spillet var det kanskje en anelse morbid eller blasfemisk å bruke slike lokaler til dette, men rent estetisk passet de utrolig godt. Utenfor brant store fakler på hver sin side av kirkeporten, og bannere flagret i vinden. Selve kirkerommet var fylt av statuer fra spillet, og en organist leverte dystre toner fra galleriet. De ansatte gikk rundt i kapper som munker, og belysningen var dunkel. Det eneste som egentlig brøt med temaet var de tyve lysende TV-skjermene. Før de skulle i bruk stod dog en felles presentasjon på programmet.

      HQ

      En trailer ruller igang, satt til tonene av en dyster utgave av Phil Collins' True Colors. "Don't be afraid to let them show", synger en kvinnestemme. Budskapet til videoen er ikke til å ta feil av, i Dark Souls III er din sanne farge beksort. Det er den nødt til å være hvis du skal overleve.

      Dette er en annonse:

      Etter en veldig kort prat overlater produsent Atsuo Yoshimura scenen til spillskaper Hidetaka Miyazaki, som har skaffet seg en høy stjerne i spillbransjen i løpet av de siste årene. Gamereactor og en håndfull andre medier var invitert til intervjue godeste Miyazaki-san, men aller først ville han gi oss en oversikt over nyhetene i Dark Souls III. Kort fortalt er hovedpunktene større områder, et forbedret kampsystem, utvidet multiplayer og enda tøffere bosser.

      Dark Souls IIIDark Souls III

      Takket være kreftene til de nye konsollene er større brett mulig, og fokuset har åpenbart vært på områder med flere alternative ruter å velge blant. Samtidig er det ikke bare størrelsen på brettene som er forbedret. Det visuelle ligger generelt sett på en vesentlig høyere nivå denne gangen, med rustninger som skinner i solen og langt flere detaljer på både monstre og omgivelser.

      Vi befinner oss i landet Luthric som en såkalt "Unkindled", altså en person som har vært "Undead" så lenge at minnene om hans tidligere selv er visket helt bort. Denne personen som en gang levde forsøkte å drepe alle vasallene i landet, men feilet, og selv i døden forsøker han/hun fortsatt å nå dette målet. Utover dette er historien som alltid i Dark Souls-sammenheng diffus og vag. Det er ikke meningen at man skal forstå alt sammen, og selv Miyazaki innrømmet at plottet er vanskelig å forklare. Han nøyde seg med å si at alle karakterene og vesenene i spillet har en trist melankoli liggende over seg, og at de finnes ensomhet overalt. Samtidig finnes det også glimt av håp. De er disse følelsene som er det sentrale med opplevelsen, og derfor har Miyazaki valgt å fokusere på det tematiske og emosjonelle fremfor et utpreget plott. Videre er han fascinert av gamle legender og religiøse ritualer og fortellinger, selv om han selv ikke er personlig troende. Han henter likevel inspirasjon fra oldtidens fortellinger, og mye av grobunnen for Dark souls-universet kommer fra møtet mellom tradisjonelle, europeiske legender fra middelalderen og japanske fortellinger.

      Dette er en annonse:

      Vi gikk videre til forbedringene i det nye spillet. Ved siden av det visuelle, som løfter Dark Souls opp på høyde med Bloodborne, har From Software fokusert mye på spillkontrollen. Hastigheten er skrudd opp og angrepene kan utføres mye raskere. Kampsystemet er altså smidigere, men ellers slik vi kjenner det. Enhver Dark Souls-veteran vil kunne hoppe rett inn og drepe (og bli drept) om og om igjen, akkurat slik vi er vant til. Samtidig har hvert eneste våpen i spillet nå en egen "skill knyttet til seg. Det første Dark Souls kan du gjennomføre med bare ett våpen, og for å gjøre opplevelsen mer interessant er disse våpenegenskapene lagt til. Tanken er å øke fokuset på ulike strategier. For eksempel kan en ridder (Knight) med et Longsword-sverd lage "Ready Stance", noe som gjør det mulig å utføre mye kraftigere angrep. Hvert klasse vil således skaffe seg unike egenskaper basert på våpenet han/hun bærer for øyeblikket, og håpet er at dette skal inspirere til flere gjennomspillinger.

      Dark Souls III
      Dark Souls IIIDark Souls IIIDark Souls III
      HQ

      Demoen vi fik prøve så ut til å ligge nært opp mot den ferdige versjonen. Vi fikk starte fra begynnelsen, og vi fikk til og med bruke figurskaperen til å lage vår egen hovedperson. Jeg gikk for Knight-klassen, og jeg slet litt i begynnelsen, men etter hvert begynte jeg å få taket på det igjen.

      Det herlige med Dark Souls-serien er at man aldri vet når en stor utfordringer vil dukke opp, normalt i form av et grusomt monster du ikke klarer å se for deg på forhånd. I testøkten min var denne fienden en råtass jeg plutselig møtte da jeg vandret ut av noen ruiner og rundt hjørnet. Det digre vesenet satt på kne rolig i midten av en åpen plass. Han (det?) var iført rustning og hadde en svær øks i den ene hånden. Jeg beveget meg langsomt mot vesenet, men ingenting skjedde. Da jeg var kommet helt frem oppdaget jeg at fyren hadde et sverd boret inn i brystkassen, som jeg ble oppfordret til å dra ut. Jeg visste utmerket godt hva som vil skje, men jeg trakk ut sverdet likevel. Selvsagt våknet han opp, og de neste minuttene var preget av teksten "you died" på skjermen. Gang på gang, men jeg ga meg ikke. Jeg visste at jeg kunne klare det.

      Tradisjon tro må jeg starte på nytt fra nærmeste leirbål, og jobbe meg tilbake til økse mannen. Jeg mislykkes på nytt. Kanskje alle gode ting er tre? Særlig. Bare tre forsøk i et Dark Souls-spill? Ingen sjanse. Mens en tysker et par skjermer bortenfor brøler "JAAAA" og dermed beviser at det faktisk <i>er</> mulig å komme seg videre, er jeg på mitt femte forsøk. Det skulle gå et par til før jeg klarte å halvere helsen til beistet, og da skjedde det noe nytt.

      Dark Souls IIIDark Souls IIIDark Souls III

      Plutselig skyter noen lange, ekle tentakler ut av kroppen hans, og opp fra halsen vokser det ut et slangelignende hode tilsynelatende bestående av en slags flytende olje. Det minner meg om et konsept Myiazaki snakket om i presentasjonen, og jeg innser at dette er en såkalt "heat-up"-sekvens. Prinsippet bek dem er enkelt. Når du for en gangs skyld gjør det bra muteres motstanderne om til noe dratt ut fra helvetes dypeste avkroker, slik at du kan begynne å dø igjen. Jeg stryker med en fire-fem ganger til etter dette, før jeg til slitt på én eller annen måte klarer å beseire skapningen. Det er i dette øyeblikket jeg husker hvorfor jeg elsker Dark Souls-serien. Gleden over å endelig få det til er sjelden større enn i disse spillene. De er vanskelige, ja, men de er ikke umulige. Hvis du jobber hardt og tar ting ett steg om gangen får du det omsider til. Og da tar gleden over følelsesregisteret en stund.

      Før jeg beseiret ridderen som viste seg å være et slangemenneske, trodde jeg ikke det kom til å bli tid til noe annet enn mislykkede forsøk på å knerte ham, men mot alle odds jobbet jeg meg altså videre. Jeg rakk derfor akkurat å rusle videre til en borg, og på innsiden fant jeg en stor tronsal. I den var det plassert ut fem stoler, fire av dem tomme. Her burde de fem "Lords of Cinder" sitte, men de hadde forlatt plassene sine. Min oppgave var å hente dem tilbake, men dette ble det ikke tid til. På dette tidspunktet hentet nemlig tiden meg inn igjen, og prøvesmakingen var over. Jeg la fra meg kontrolleren sulten på mer.

      Dark Souls III

      Multiplayer er fortsatt en del av Dark Souls-serien. I Dark Souls III har utviklerne tatt utgangspunkt i den eksisterende oppskriften, men økt støtten til opptil seks spillere. Du kan ha to hvite fantomer og én rød, men hvis du ønsker det kan du tilkalle en ekstra av hver av dem. Det er en spennende tilføyelse som åpner for nye muligheter, og det er jo alltid et pluss å kunne spille med flere av vennene dine.

      Vanligvis når man tester preview-versjoner av spill, oppdager man enkelte elementer som åpenbart ikke er helt ferdigutviklet ennå. Det var imidlertid ikke tilfellet denne gangen. Dette var som å teste et ferdig spill, og det er betryggende å se at From Software er så godt i rute mot lanseringen den 12. april. De sa dog at de hadde senket vanskelighetsgraden for anledningen, og hvis det er tilfelle tør jeg nesten ikke tenke på hvor vanskelig fullversjonen blir. Samtidig er det jo nettopp dét Dark Souls-spillene handler om: Utfordring og mestring. Jeg ser virkelig frem til å fortsette det nådeløse eventyret, som ser bedre ut enn noen gang. "Prepare to die", er oppfordringen. Vel, jeg har i hvert fall startet forberedelsene nå!

      Dark Souls IIIDark Souls III
      HQ
      Dark Souls IIIDark Souls III

      Relaterte tekster

      2
      Dark Souls III: The Ringed CityScore

      Dark Souls III: The Ringed City

      ANMELDELSE. Skrevet av Terje Mardon Kello

      Den andre og siste utvidelsen til Dark Souls III gjør opp for manglene i Ashes of Ariandel og gir oss et verdig avskjed med spillet, og muligens hele serien...



      Loading next content