Norsk
Gamereactor
forspill
Dark Souls III

Dark Souls III

Bandai Namco stakk innom hovedstaden, og i tillegg til en kopp kaffe kunne de dessuten by på en runde med Dark Souls III...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er første gang vi i Gamereactor selv tar styringen i From Softwares tredje kapittel i Dark Souls-serien, men denne gangen sendte vi en som ikke nødvendigvis er fullt så kjent med det dødsbejaende universet. Sjefredaktøren tok selv tak da skribentene var opptatt med jobb og studier en tirsdag morgen i oktober, og til tross for en god del dødsfall ble spilløkten avsluttet med flere smil og noen latterutbrudd.

Jeg har nemlig til gode å virkelig sette meg skikkelig inn i Dark Souls. Dark Souls II var for stivt og lite responsivt til at det føltes rettferdig, mens jeg kun fikk tid til noen timer sammen med Bloodborne. Sistnevnte var uansett mer min stil, og de smidigere bevegelsene og det høye tempoet appellerte til meg. Jeg er vanligvis veldig positiv til prøve-og-feile-spill, men det var først med Bloodborne jeg syntes det var spiselig.

Dark Souls III
Bilde fra Bandai Namco

Hidetaka Miyazaki er tilbake som spillregissør etter en mer svevende rolle i Dark Souls II, og det er tydelig at han har gjort seg noen erfaringer siden sist. Dessuten har han også uttalt at de har lyttet mye til hva spillerne har sagt om serien (inkludert Bloodborne) gjennom årene, og Dark Souls III fremstår som et aldri så lite frieri til både nye og gamle spillere.

Dette er en annonse:

De av dere som elsker seriens vanskelighetsgrad har imidlertid ingenting å frykte - det er fortsatt vanskelig, og du kommer til å dø mange ganger. Det gjorde i hvert fall jeg.

Demoen jeg fikk teste var den samme som ble vist frem til pressen under E3 denne sommeren, men med et par nye klasser å velge mellom. Instruksen jeg fikk sa at klassen «assassin» med spydet i hånden var en raskere fyr som kanskje kunne være litt enklere, så valget var enkelt.

Dark Souls III
Bilde fra Bandai Namco

Området var en stor middelalderborg med alt det innebærer, og jeg fikk beskjed om at jeg kunne gå alle stedene jeg så rundt meg. Kult nok, men det var naturligvis en haug med fiender som gjerne ville stå i veien for min utforskning. Som vanlig kryr det av alt fra «enkle» fiender til stadig mer vriene småbosser på veien frem til den virkelig vanskelige bossen.

Dette er en annonse:

Nytt av året er at det ikke lenger er nok å lære seg et mønster og angripe deretter, for noen av småbossene (og hovedbossene) skjønner nemlig hva du driver med. Dette fører til at de endrer angrepsmønster slik at de kan drepe deg enklest mulig. Jeg måtte bli kreativ (altså lytte til den hyggelige representanten fra Bandai) for å løse oppgaven innen den tiden jeg hadde til rådighet. Dette innebar at jeg gjorde alt fra å narre vanskelige fiender til å gå gjennom drageild, til å løpe så fort jeg kunne forbi i håp om at neste område ville by på en slags frelse eller pusterom.

Kampene føltes bra med de mykere animasjonene, og kravet til presisjon er minst like høyt som tidligere. Dessuten så det hele veldig lekkert ut. Figurdesignet var flott, og fiendene så virkelig fryktinngytende ut. Med unntak av et marksommer-aktig monster som bare endte opp som et kaotisk mas på skjermen, var de jeg møtte på underveis veldig fine å se på mens de drepte meg. Områdene var også vakre, men jeg vet fint lite om størrelsen etter å kun ha testet en liten del.

Dark Souls III
Bilde fra Bandai Namco

Stemningen på brysvernet oste av middelalder og grusom død, og det er alltid en sikker vinner å inkludere ildpustende drager. Lydbildet gjorde dessuten en god jobb med å bekrefte at jeg trakk sverdet mitt ut av et fiendebryst, eller at fiendens sverd traff skjoldet mitt. Mørke rom var selvfølgelig et sjansespill; skulle jeg risikere å legge bort skjoldet til fordel for en fakkel, eller var det best å bare gå mot nærmeste utgang. Det eneste som var sikkert var at døden kom for meg samme hva jeg valgte.

Den smidige og responsive figuren min sørget for at jeg nå har fått øynene opp for det tredje spillet i serien. Bildene vi har sett fra spillet har absolutt vært lekre, og når spillet kjører har jeg nå sett at det ikke bare er PR-tullprat. Dark Souls III er dødslekkert, og til tross for min skepsis til sjangeren hadde jeg det gøy det to timene jeg spilte. Jeg kan love dere at jeg kommer til å teste det når det slippes i midten av april, men jeg garanterer at jeg overlater anmeldelsen til noen med mer kompetanse innenfor From Softwares spillunivers.

Relaterte tekster

2
Dark Souls III: The Ringed CityScore

Dark Souls III: The Ringed City

ANMELDELSE. Skrevet av Terje Mardon Kello

Den andre og siste utvidelsen til Dark Souls III gjør opp for manglene i Ashes of Ariandel og gir oss et verdig avskjed med spillet, og muligens hele serien...



Loading next content