World of Tanks

De flest av oss kjenner nok til World of Tanks, enten via egne erfaringer eller utallige internett- og TV-reklamer som har rullet over skjermene våre det siste året. Dette gratisspillet har tatt verden med storm. Imponerende spillerantall og en verdensrekord på 800 000 spillere på én og samme server satt i mars 2013 bekrefter at hviterusserne i Wargaming.net har truffet blink med oppskriften sin. Her er det snakk om virkelighetstro stridsvogner fra to verdenskriger som barker sammen i dette lagbaserte krigsspillet. Med det nylig lanserte World of Warplanes og det kommende World of Warships kan vi trygt si at Wargaming.net har mye å gjøre for tiden. Dette hindret dem likevel ikke fra å invitere spillpressen til Paris før jul for å la oss teste den nyeste oppdateringen til World of Tanks, nemlig japanske stridsvogner.

Det er en avslappet stemning som møter meg når jeg ankommer kontoret. World of Warplanes har nettopp blitt sluppet, og juleferien venter rett rundt neste sving. Alle er slitne, men fornøyde. Spillets produsent, Romain Mardot, gir oss en kort presentasjon hvor han forteller at de japanske kjøretøyene har vertikale siktemuligheter - akkurat slik det var med de ekte tanksene. Deretter blir jeg pent plassert foran en PC, og jeg skal for første gang få oppleve World of Tanks på egenhånd.

Første runde er ikke så ille. Laget mitt starter i en liten landsby, og vi går rett ut på leting etter fienden. Det tar ikke lang tid før de første salvene blir avfyrt, ettersom en fiendtlig gjeng ruller over en åskam utenfor landsbyen. Vi har derimot fordel av å gjemme oss inne blant bygninger og trær, så vi tar dem ut en etter en. Det er utviklerene som utgjør fienden, og selv om de sikkert ønsker å gi oss en god opplevelse er det tydelig at de ikke liker å tape. Dette gir meg som nybegynner en god følelse idet den siste fiendetanksen eksploderer. Det hele er over ganske fort ettersom man ikke kommer tilbake etter å ha blitt tatt ut, noe som gjør at man tvinges til å spille taktisk.

Den neste gangen går det ikke like bra for min del, for jeg bestemmer meg for å kjøre litt for langt fra resten av laget mitt. Samtidig som jeg prøver å skyte og flykte tar stridsvognen min fyr, og jeg er ferdig. Tilskuerplassen smaker dessuten verre ettersom runden varer lenger enn den første. I den tredje runden velger jeg en japansk stridsvogn, og umiddelbart føler jeg meg underlegen. Den er lettere, men tar også enklere skade. Ett velplassert skudd senere er jeg atter en gang tilbake på tilskuerplassen. Selv om ikke jeg gjør det så veldig bra, så har jeg det faktisk ganske gøy. Etter den tredje runden kommer Romain inn for å stoppe oss. Det har vært en kort økt, men nå skal vi få en liten rundtur på kontoret.

Vi får en rask gjennomgang av de forskjellige avdelingene som ligger i det flere etasjer store kontoret deres. Alt fra de e-sportsansvarlige til de som jobber med support blir introdusert for oss, og de representerer et bredt spekter av nasjonaliteter. Det er egentlig ganske interessant hvor få franskmenn de har ansatt til tross for at kontoret ligger i Paris. På rundturen er det påfallende mange som sitter og spiller World of Tanks, men dette blir forklart med at de har frokostpause og at det er viktig at alle som jobber her har et forhold til spillet.

Det mest interessante stoppet på rundturen er faktisk inne hos community-gjengen. Her møter vi avdelingssjef Miguel Budesca, som gir oss en rask gjennomgang av hva de gjør til daglig. Community Managementet ser ut til å være den viktigste avdelingen, og her sørger de for å ha kontakt med spillerbasen, ta imot tilbakemeldinger samt passe på at tonen på forumet ikke blir for negativ. Miguel forklarer at det kan dukke opp relativt sterke meninger på forumet ettersom spillene omhandler de to verdenskrigene, og tidvis må de inn og korrigere før de ulike nasjonalitetene går for langt i sine ytringer. De arrangerer dessuten ulike konkurranser som finner sted i den virkelige verden - som å bygge den kuleste stridsvognen av snø etter et snøfall - og de arrangerer tilstelninger for spillere rundt omkring i verden.

Det er disse tilstelningene som for alvor vekker min interesse. Miguel forklarer at de i community-gjengen med jevne mellomrom velger tilfeldige steder å reise til, og deretter kontakter spillere i det aktuelle området via forumet. Med hjelp fra spillerne finner de frem til interessante museer og områder hvor spillere med historieinteresse kan møtes for å snakke om det World of Tanks handler om - nemlig historiske kriger. Alle tilstelningene avsluttes som regel med en tur ut på byen. Her får spillerne mulighet til å bli bedre kjent med hverandre, og community-teamet for vite hva de egentlig synes om spillet og hva de ønsker seg i fremtiden. Miguel sier at de har siktet seg inn på Skandinavia, så det kan være lurt å holde et øye med spillets forum hvis du er interessert i å delta på et slikt arrangement.

Omvisningen avsluttes med litt frokost, og med dagens japanske tema blir det selvfølgelig servert sushi. Stemningen er fortsatt ganske avslappet, og etter frokosten får vi gå litt rundt på egen hånd. Jeg stikker hodet inn gjennom døra til de ansattes pauserom. Der ser jeg en rekke konsoller med World of Tanks klare til å spille på, og i et hjørne står gamle arkademaskiner som skal sørge for at medarbeiderne også kan få seg en dose med klassisk spilling.

Klokken blir snart mye, og vi må komme oss ut og hjem. Jeg har ikke fått spilt nok til å kunne gjøre meg opp en skikkelig mening om hverken spillet eller de nye stridsvognene. Derimot har jeg fått et innblikk i hvordan Wargaming.net jobber, og hvordan de evner å knytte nære bånd med spillerbasen sin. Jeg forlater Paris med et ønske om å spille mer World of Tanks. Den korte tiden jeg fikk med spillet var underholdende, og det virker tiltalende å bli en del av det store fellesskapet community-teamet har bygd opp. Kanskje vi ses på slagmarken innen kort tid.