Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Monster Hunter 3 Ultimate

Jeg har nettopp nådd High Rank i Single Player. Selvsikker og med en øks dekket av eksplosivt slim tar jeg et oppdrag om å drepe 10 Jaggia - relativt små raptorer - i god tro om at dette oppdraget bare er for å kunne samle materialer til tidlig High Rank-utstyr. Brått ser jeg en Great Jaggi foran meg - ikke forventet, men definitivt noe jeg kan takle. Uten forvarsel spilles en cutscene av. Jeg ser gjennom øynene til et eller annet som hopper ned fra en klippe, lander på Jaggien og knuser den, før den begynner å tygge på den. Kameraet zoomer ut, og den enorme tyrannosaurus-aktige skapningen avgir et digert brøl, før cutscenen ender og den kommer løpende mot meg. Eg beskjed fra en NPC informerer meg om at dette er en Deviljho, at bare de mest sinnsyke jegerne går etter denne, og at jeg må komme meg bort så raskt så mulig. Nesten samtlige healing potions og to av mine liv senere, ligger beistet dødt foran meg. This. Is. MONSTER HUNTER!

Monster Hunter 3 Ultimate er akkurat hva det høres ut som: Den ultimate utgaven av det tredje spillet i en serie som går ut på å jakte på monstre. Du tar rollen som en jeger i øylandsbyen Moga Village, som den siste tiden har vært plaget av jordskjelv. Landsbyhøvdingen er overbevist om at det er en nyinnflyttet Lagiacrus - et lynspyttende sjømonster - som står bak. Dermed er det bare å sette i gang med å drepe seg oppover rangstigen, før du når leviatanen, og videre.

Det er nettopp disse monstrene som gjør MH3U så fengende. Capcom har gjort en utrolig jobb med å få hvert eneste av dem til å føles truende og levende. Felles er at de kan bli slitne, de kan gå berserk, de vil selv drepe og spise mindre monster for å få tilbake energi. I tillegg har alle sine særegne trekk: Tidligere nevnte Deviljho er alltid sulten, som betyr at den vil tygge på alt dødt kjøtt som ligger foran den, til og med sin egen avkuttede hale; eller kjøtt med sovemedisin du har lagt klar. Den kvinnelige dragen Rathian vil være mer på bakken enn sin mannlige motpart Rathalos, og vil bruke den giftige halen mye flittigere. Lagiacrus vil trekke mot land for å hvile etter å ha brukt opp all energien i berserk-modus. Å lære seg å kjenne hvert enkelt monster er essensen i Monster Hunter, og når du kommer til de høyere vanskelighetsgradene, forskjellen på liv og død.

Det er ikke til å komme bort fra at Monster Hunter er brutalt. Du er ingen utvalgt med spesielle krefter, eller en rasende krigsgud. Du er bare en person med et våpen mellom hendene og et beskyttende antrekk, og du står konstant ovenfor noe som er mye større og sterkere enn deg. I begynnelsen minnet dette meg litt om Souls-spillene, men der tar likheten slutt. Men Souls handler om å stå ovenfor fiender på ditt nivå, om å jobbe seg gjennom død etter død for å bli sterkere og lære av sine feil, så handler Monster Hunter om å lære seg å kjenne hvert eneste beist, når det er trygt å bli stående og slå på det, og når du må rulle unna eller bli truffet av en ildkule.

Alt du vil ha av utstyr i Monster Hunter må du nemlig skaffe selv. Butikken kommer aldri lenger enn til det laveste nivået av rustninger og medisiner, og dette holder ikke i lengden. For å få bedre våpen og rustninger må du drepe monsteret igjen og igjen, samle deler, og håpe på at den beryktede (og i følge Capcom ikke-eksisterende) Desire Sensor viser nok nåde til å gi akkurat den delen du trenger, i stedet for at sidemannen som jobber på noe helt annet får den. Her rører vi med noe som er blant det beste og det værste med MH3U: Det krever mye grinding. Dette skyldes hovedsakelig at mye utstyr krever såkalte "gems" (juveler for ikke-engelsktalende) fra monstrene, som de sjeldent har over 5% sjanse til å gi. Monster Hunter er nemlig et spill som krever mye tidsinvestering hvis du vil ha det beste utstyret, og, ja, faktisk kunne sloss mot alle monstrene. Man regner gjerne de første 80 timene som opplæring, når du etter ca. denne tiden når den multiplayer-eksklusive G-Rank, hvor de sterkeste monstrene finnes, og du får det beste utstyret. Har du tiden, er det absolutt verdt det: Følesen av å endelig se et monster gå i bakken, etter at du og tre andre har banket på og fått bank av det i omtrent en halvtime er legendarisk.

Monster Hunter er i bunn og grunn et rollespill. Du vil finne hundrevis av forskjellige våpen, delt inn i tolv forskjellige klasser. Her har Capcom gjort en utmerket jobb: Alle tolv har sitt eget sett med angrep, føles unike, og, kanskje mest imponerende av alt, er godt balanserte. Alle våpentypene er like nyttige og gode til å felle beistene, så her er det bare å velge og vrake sin egen stil. En annen spesiell ting er at det ikke finnes levler eller klasser i Monster Hunter, alt som har med stats å gjøre er kun basert på buffs og utstyr. I tillegg til å gi forsvar mot fysiske angrep og diverse elementer, gir alle rustninger poeng opp mot å få en "skill", og når du får nok poeng, åpner du skillen. Hvert komplette sett gir 3-4 skills, hvor ikke alle nødvendigvis er positive. Dette kan være alt fra at våpen gjør mer ildskade, til at du får mer helse av å bruke medisiner.

Desverre har spillet flere negative aspekter. Det er to ting en ny spiller hovedsakelig kommer til å legge merke til: Starten på spillet er treig og kjedelig, og kontrollsystemet føles klønete. Det er ikke det at kontrollene ikke sitter godt og stramt, eller at karakteren ikke responderer på bevegelsene du gjør - det er at alle kommandoer er programmert til å ta så lang tid å utføre. Har du satt i gang et slag, må det fullføres. Du er nødt til å legge bort våpenet både for å sprinte og å bruke gjenstander, og dette tar opp til et par sekunder. Etter at du har drukket en helsemedisin er karakteren nødt til å ta seg et ekstra sekund for å vise hvor tilfreds han/hun er med resultatet. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men er veldig merkbart når sekundene kan være forskjellen på liv og død. Dette er en tilvenningssak, og etter hvert blir du vandt til det, og det blir en del av kampens flyt. Likevel synes jeg dette er noe som burde vært unngått - det er meningen at et par sko skal passe fra starten, uten at du må gå i dem i to uker først.

Enkelte vil sikkert også klage på grafikken - jada, det ser ut som om det burde vært på Wii, og ikke Wii U. Selv har jeg aldri vært så nøye på de tekninske detaljene, så lenge det ser generelt stilfult ut, og dette har Capcom fått til. Spesielt vulkanen er imponerende - alle burde ta seg en stopp på toppen og bare se utover nattehimmelen.

Alt i alt er Monster Hunter 3 Ultimate en god investering i et spill, hvis du har tid til det. Det vil by på mange timer med moro og underholdning, og er definitivt best når det spilles med venner. Den kan være verdt å nevne at Wii U-versjonen mangler lokal multiplayer, og 3DS mangler Online; men hvis du eier begge, kan du overføre savefilen din fram og tilbake mellom versjonene. Selv har jeg kun spillet på Wii U, og har aldri savnet å ha det på 3DS. Du rekker ikke å fullføre en jakt på T-Baneturen uansett. MH3U er ikke et spill for de som misliker karakterprogresjon, eller krever at all action skal være veldig rask og konstant. Det er et spill for de som kan ta seg tid til og fordype seg skikkelig i det de spiller, og som liker å svinge store våpen mot enda mye større monstre, som kan drepe deg med to angrep hvis du ikke er forsiktig. Kjenner du deg igjen i dette, og eier en Wii U eller 3DS, ikke nøl: Monster Hunter 3 Ultimate kommer til å bli en opplevelse du husker lenge.

+ Utrolig tilfredsstillende, monstrene føles levende og farlige, hundrevis av timer med moro

- Litt klønete bevegelser, krever mange timer med investering

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10