Gears of War 3

Gears of War 3 er et spill jeg har sett fram til lenge.
Helt siden den aller første teaseren ble sluppet på Xbox live for godt og vel halvannet år siden.

Lang tid har gått siden våre helter knertet Locust i lanserings spillet til Xbox360. Den gang gav Cliff Bleszinski & co oss en action fest som vi var mange om å raskt omfavne. Tempo, kontroller og grafikk gav spillet, med rette, en enorm status fra dag en. Det ble rett og slett toneangivende for spillutviklere i tiden som kom.

Nå har vi altså kommet til det avsluttende kapittel i historien om Marcus Fenix, Domenic Santiago og resten av machobanden og det første som slår meg er hvor forfriskende det er å ha litt femenin input i spillet i fom av Anya, som jo har figurert litt ute i pereferiet tidligere og Samantha Bryne som med sin hese, australske aksent kjapt ble min nye favorit i gameplayet. (Disse kvinnene er akkurat like tøffe i kjeften som gutta.. men krigen er jo, som kjent en brutal arena.)

Det andre som slår meg er: tallet 3.
Hvorfor ble GoW serien delt opp som GoW, GoW2 og GoW3 ?

To`eren var jo noe større en det første, men var ellers helt fordømt likt i form av det aller meste.
GoW 3 er også mer eller mindre dønn likt i tempo, rytme, framdrift historiemessig og kampsystem. Noen nye karakterer, våpen og fiender er det vel og merke men veldig mange spillprodusenter trekker ikke fram TALLET før de så og si finner spillet opp på nytt. Dette være seg Resident Evil serien, GTA serien Assassins Creed serien og mange fler... Man gir heller spillet en undertittel.

Jeg forventet meg ærlig talt et mye bedre spill. Et mye vakrere spill. Et spill som skulle være i stand til å overaske meg på en posetiv og kanskje grandios måte.
Det jeg fikk var et jævlig fett action spill som jeg kjapt rundet og der det lille som var av historie ble gjenomskuet ganske raskt. Det er framdeles Lancer rifla med sin motorsagbajonett og skudd-kraft, som er det foretrukne våpenet i kampen mot Locust og Lambentinfiserte.
Det er rett og slett fint lite nytt under solen.
«Why fix it if it ain`t broke ?» vil noen kanskje si ? Vell folkens... «Why make one if it`s already made?»

Noe som også har fått mye oppmerksomhet er videreutviklingen av Horde.
Der vi tidligere stod skulder mot skulder, plantet strategiske granat miner og boomer-shields for å danne provisoriske overtak en stakket stund er det nå blitt «pengene» som rår. Man kan lage og oppgradere baser og man må kjøpe extra ammo for penger man tjener seg opp underveis. Penger = grådighet og grådighet= egotripp og egotripp hører ingensteds hjemme i Horde.

Jeg konkluderer derfor med at der GoW i 2006 fortjente hvert eneste poeng det fikk av henrykte
anmeldere pga sitt nye, grafisk rå-flotte og intense gameplay, får GoW 3 i dag trekk av meg av samme grunn. Dette var rå-flott i 2006. I 2011 er det helt på det gjevne.

Jeg elsket det første GoW og rå digget det det andre. Dette spillet liker jeg. Men bare fordet jeg er fan av serien. Derfor blir det 7