Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Silent Hill: Shattered Memories

Året er 1999 og Konami lanserer Silent Hill for aller første gang til Playstation 1. Den gang var Playstation 1 ganske populært og det fantes ikke andre konsoller som var både like populært og like kraftig som Playsattion 1 den gangen var. Silent Hill blir raskt populært verden over og blir et velkjent spillnavn med sitt skremmende atmosfære og gufsende lydeffekter/musikk. Silent Hill sparte ikke på kruttet med skumle monstre, verdener, musikk, og spesielt historier. Ettersom årene gikk ble Silent Hill 2, 3 og 4 lansert til Playstation 2, Xbox og PC. For mange fans av serien vil nok Silent Hill 2 være den mest kritikerkoste spillet i serien noensinne. For min del er Silent Hill 3 favoritten i skrekklisten min. I 2009 ble Silent Hill Shattered Memories lansert til Nintendo Wii konsollen, noe som egentlig var litt rart. Med tanke på at Nintendo som oftest ikke liker at deres merkevare kobles direkte med vold, blod og skrekk, ble Silent Hill Shattered Memories sluppet til deres konsoll. Jeg har fått spilt spillet minst 20 ganger og det skal jeg fortelle deg snart hvorfor. Det handlet ikke kun om at jeg likte spillet, men noe annet.... Noe enda skumlere...!

Silent Hill Shattered Memories tar en ny vending fra serien og er ikke laget av det originale Team Silent. Team Silent ble egentlig over og ut med etter lanseringen av Silent Hill 4. Dermed fikk det britiske Climax Studios jobben med å lage spillet. Spillet er egentlig laget for å være en slags "remake" av det originale Silent Hill 1, dvs. mange av de samme karakterene man møtte i Silent Hill 1 er med i dette spillet her. Allikevel er forskjellen såpass store at jeg tvert imot ville kalt Silent Hill Shattered Memories for en direkte remake, men heller mer som et ny og annen versjon av Silent Hill 1. For mange som kjenner til historien i Silent Hill 1, er den akkurat identisk i Shattered Memories. Harry Mason (hovedpersonen du styrer i spillet) skal lete etter sin forsvunnede datter, Cheryl Mason.

Spillet starter med at Harry kræsjer i bilen sin og våkner opp av stress og undring over hvor hans datter har blitt av. Harry har glemt mye av hans tidligere hukommelse etter bilkræsjet og din oppgave er å finne ut sannheten bak hva som har skjedd med din datter, hele Silent Hill verdenen, men mest av alt hjelpe Harry med å finne ut hva som virkelig foregår her. Gjennom veien møter du ulike hindringer, oppgaver og selvfølgelig monstre du må kjempe deg gjennom. Jo lengre du kommer i spillet, desto mer finner du ut av sannheten. Noe som jeg ikke kommer til å røpe her i anmeldelsen.

Som alle vet så er Silent Hill alltid rike på antall forskjellige monstre. Desverre for denne gangen møter du kun på 1 bestemt type monster. Det er et mutert menneske-aktig monster som løper etter deg i spillet så fort den får øye på deg. Det som er uvant med denne spillet kontra tidligere SH-spill, er at du denne gangen ikke har noe våpen med deg. Det eneste du kan finne er bluss (engelsk: flare), som er et slags stokk som skinner like kraftig som sola når den er tent på. Her må du riktignok tenke mye over når og hvordan du skal bruke blussen din. For du kan enten løpe med den i en viss periode, før den slukner igjen eller så kan du kaste den fra deg og hindre andre bak deg komme nær.

Fra tidligere SH-spill var det en slags demon-verden du kom til for å møte monstre. Denne gangen er det en noenlunde av samme art, bare at hele verden blir frost ihjel til is. Og når det skjer... Ja, tro meg... Det er et opplevelse av skrekk, gru og stress du kommer til å gå gjennom da. Alle de 20 gangene jeg har spilt spillet er det alltid et og samme sted i spillet som bestandig får meg til å svette, skrike og stresse noe innmari. Det blir samme "OHHH SHITTT!" opplevelsen for hver gang. Slike opplevelser fikk jeg erfare flere steder i spillet der du møter monstre. Og det er nettopp det som er med på å styrke spillets skrekk-kvalitet. Nemlig ingen bruk av våpen, men kun løping og et par tosifrede tall monstre løpende mot deg fra alle kanter. I en del monster sekvenser handler det ikke om å kun løpe vekk og finne utveien. Neida, du må bruke et annet redskap for å redde deg selv, nemlig mobilkameraet ditt. Kort fortalt om mobilkameraet kan du både ringe med den, ta bilder med den, og gjøre en del andre ting med den. I monsterverdenen er mobilkameraet en viktig ressurs, der du må ta bilder for gjenstander for å redde deg selv. Gjenstandene er som oftest gamle minner av deg og din familie som Harry Mason ikke helt husker etter hendelsen i starten av spillet.

Musikken i spillet er bygget opp av den velkjente Silent Hill komponisten, nemlig Akira Yamaoka. Han er kjent for å bruke en særdeles rart og ukjennelig musikklyder i Silent Hill spillene. De er så merkelige at man rett og slett blir fylt med redsel og undring av å lytte etter hans musikkverk. Og det er nettopp det som gjør Silent Hill spillene så skumle som de er, nemlig det ukjente man lytter til i tillegg til det ukjente som venter på deg videre i spillet. Musikken i Silent Hill Shattered Memories er dessverre ikke like god som i de tidligere spillene i serien. Men som sagt så er musikken god i spillet her med å skifte mellom rolige lyder til ekstremt stressende og nervepirrende lyder.

Som mange nok lurer på er nok spørsmålet som blir stilt i alle slags type spill, nemlig "hvor lenge varer dette spillet?" For meg tok det rundt 10+ timer aller første gangen jeg prøvde spillet. Da var jeg forsiktig, letet rundt omkring og så om jeg kunne finne noen hemmeligheter. I tillegg var det noen ganger jeg rett og slett nytet grafikken og musikken i spillet. Litt avslappende tid fra all løpingen fra monstrene trengte jeg rett og slett inn i mellom. Ellers de resterende gangene jeg prøvde meg gjennom spillet, så brukte jeg mellom 4-5 timer. Da husket jeg absolutt alt av hvor ting lå hen, hvor de riktige veien var og hvor hen de fleste monstrene befant seg hen. Men som sagt så varer egentlig Silent Hill spillene kort, men til gjengjeld så har de et rikt innhold av ekstramateriale som f.eks. klær, objekter, ulike avslutninger for spillet, samt også hemmelige våpener / video sekvens.

Alt i alt er dette en ny vri av Silent Hill serien, og jammen var det en ganske solid og kult spill. Jeg gikk gjennom mye svette, redsel og en skrekkelig god opplevelse av spillet her. I tillegg synes jeg den bruker Wii-kontrollen på en ganske solid måte, der du bruker Wii-kontroll sensoren med å se deg rundt eller se rundt med lommelykten din. Eller at man kunne velge å lytte på telefonsamtalene enten via Wii-kontrollen eller via TV-en. Personlig likte jeg mer å lytte fra Wii-kontrollen, for det følte mer som et ordentlig telefon noe som gav en unikt opplevelse. Dere husker nok også at jeg tidligere sa at jeg rundet gjennom spillet minst 20 ganger, vel... Det er fordi jeg ble hektet av spillet. Når man starter opp spillet får man en "Warning" beskjed om at spillet kan virke avhengende for noen. jaja, tenkte jeg. Jeg har jo spilt gjennom de fleste Silent Hill spillene og ikke følt meg avhengende. Men det var noe merkelig med Shattered Memories, noe som jeg fremdeles ikke helt forstod hva var for noe. Jeg ble rett og slett avhengig og ville bare runde spillet igjen, og igjen, og selvfølgelig igjen! Til slutt så orket jeg bare ikke mer, for jeg husket absolutt 100% av spillet.

Mitt endelig karakter er 7/10.

+ Spillet har et nydelig atmosfære.
+ God historie.
+ Ekstra innhold.
+ Forskjellige avslutninger i spillet.
+/- Musikken er god, men kan virke litt uvant enn fra tidligere spillene.
- Atfor lite variasjon i monster.
- Man kan til tider ønske å fått vite mer om enkelte ting i spillet.
- Enkelte områder i spillet er altfor små til å kunne nytes og/eller utforskes i.
- Den har ikke et direkte kobling til de senere Silent Hill spillene, kan ses som et slags blanding mellom spin-off og remake.

Samlet karakter: 7.3/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10