Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Assassin's Creed: Rogue

Ubisofts spillserie Assassin's Creed, har kommet opp i et solid antall titler med årene. Mange mener det begynner å bli litt for mye av det gode. Derfor ble det stor ståhei da Ubisoft bestemte seg for å gi ut hele to spill på et år. Nestegenerasjonskonsollene PS4 og Xbox One fikk Assassin's Creed Unity, mens Assassin's Creed Rogue ble gitt ut til forgjengerne PS3 og Xbox 360. Naturlig nok er det Unity som har fått mest oppmerksomhet, selv om mye av oppmerksomheten har gått til alle feilene som rammet spillet. Assassin's Creed Rogue har det på sin side blitt snakket mindre om. Er det et spill som faktisk er verdt å spille gjennom, eller var det bare et desperat forsøk på å gi stakkarene som ikke eier en PS4 eller Xbox One, sjansen til å spille enda et nytt Assassin's Creed?

Assassin's Creed Rogue finner sted i år 1752, noen år etter Black Flag og et par år før Assassin's Creed III. Denne gangen følger du historien til snikmorderen Shay Patrick Cormac. Under sin trening med snikmorderordenen, blir han sendt ut på ulike oppdrag, hvor hvert eneste drap gjør han mer om mer usikker på om det han holder på med er riktig. Etter å ha vært vitne til snikmordernes ultimate mål, blir han sikker i sin sak om at de har destruktive hensikter og han ønsker ikke lenger å ta del i planene deres. Dette fører han inn på en ny faretruende vei. En vei som strider imot det meste han tidligere har kjempet for...

Assassin's Creed Rogue vinkler den omfattende historien om kampen mellom snikmorderne og tempelridderne på en interessant måte. Tidligere har du sett alt fra snikmordernes ståsted og mest sannsynlig ansett tempelridderne som en stor gjeng med kjeltringer. Denne gangen er det snikmorderne som stilles i et dårlig lys. Historien til Shay Cormac er derfor ganske spennende og selv om den tilsvarer halvparten av lengden til resten av spillene i serien, gjør den mye ut av seg på denne tiden. Den gir oss innblikk i en mann som har sett ting fra begge parter av konflikten og et videre fokus på tempelridderenes synspunkt, er noe jeg ikke hadde hatt noe imot å se mer av senere. Rogue er også et spill som smører sammen mer av Black Flag, ACIII og til og med Unity, og du kan regne med å se et og annet kjent fjes fra alle disse spillene.

Når det gjelder gameplayet i Rogue, skiller det seg ikke veldig mye ut ifra tidligere spill. Der Unity bringte frem en helt ny spillmotor, kjører Rogue på den samme gamle oppskriften. Et spill man spesielt kan dra opp i sammenligningen er Black Flag. Rogue viderefører nemlig mye av det vi så i Black Flag, hovedsakelig navigering på havet, sjøslag og utforskning av ulike øylandskap. Men der Black Flag var satt i Karibien, er Rogue plassert i Atlanterhavet, da blant annet under Syvårskrigen. Black Flag la også hovedfokuset sitt på piratlivet. Og man kan med trygghet fastslå at det meste som foregikk til sjøs, føltes mye mer riktig i Black Flag enn det gjør i Rogue. Men Rogue skal heller ikke være et piratspill. Selv om det opptrer som en ren oppfølger til Black Flag, så er det ikke Black Flag II. Shay Cormac er ingen pirat og selv om han kan et og annet om livet til sjøs, tar han i bruk skipet sitt: The Morrigan, i all hovedsak for å navigere rundt til øyene i Atlanterhavet.

Det meste er allikevel veldig likt Black Flag når det gjelder sjøslag, oppgradering av skip og seiling generelt. Noe nytt finner man dog i utstyret på The Morrigan. Du har et flerskuddsvåpen kalt "puckle gun", en ny rambukk som lar deg pløye gjennom isfjell og en granatkaster til bruk på land. Det lønner seg heller ikke å bade i det iskalde vannet og ditt eget skip kan nå også stå i fare for å bli kapret av andre. Gameplayet på land er som nevnt også ganske likt forgjengerne og Shay's animasjoner er iøynefallende like en viss Edward Kenway. Rundt omkring i Atlanterhavet finnes det også ulike hemmeligheter og steder du kan ta over. Har du en slant eller to til overs, kan du også restaurere større bygninger i byer som New York.

På den grafiske siden har ikke Rogue tatt noe særlig stort steg videre, da konsollene det er gitt ut til, ikke gjør det mulig å la det se ut som f.eks. Unity. For en som har spilt Black Flag på PS4, er det også noe kjedelig å gå tilbake til PS3. Dog ser Rogue generelt sett ganske pent ut, med majestetiske isfjell og viltlivslandskap med inspirasjon hentet fra ACIII. Musikken er også noe mer begrenset enn den har vært i tidligere spill, men du finner allikevel et lite utvalg av ganske gode lydspor i dette spillet også.

Assassin's Rogue bringer frem noe nytt, men spiller også mye på det samme gamle. Shay Cormac er en interessant hovedperson og historien hans skildrer den langvarige konflikten mellom snikmorderne og tempelridderne på en måte som ikke er blitt gjort i tidligere spill. Gameplaymessig står det på stedet hvil og har du spilt et Assassin's Creed spill før, så klarer du umulig å rote deg bort. Rogue er spesielt likt Black Flag og om du ikke har spilt det, så anbefaler jeg det som totalt sett et bedre og mer komplett spill enn Rogue. Om du derimot elsket Black Flag like mye som jeg gjorde, har lyst på mer av den samme kaken, samt å oppleve historien fra et annet synspunkt, så er Rogue helt klart verdt en gjennomspilling.

Samlet karakter: 7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10