Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Metal Gear Solid V: Ground Zeroes

Fullverdig eventyr eller dyr smakebit?

Metal Gear Solid V: Ground Zeroes ble av mange før lanseringen betraktet som en overpriset demo av det kommende Metal Gear Solid V: The Phantom Pain. Demo-biten kan jeg si meg enig i siden det er en ganske kort opplevelse som inneholder kun de mest grunnleggende spillmekanikkene. Om det er overpriset derimot er et tema med litt mer rom for diskusjon.

Fortsettelse følger

Det er ikke lenge siden hendelsene i Peace Walker fant sted. Naked Snake befinner seg i en fangeleir ved utkanten av Cuba for å redde to meget viktige personer fra fangenskap. Som forventet går ikke redningsforsøket helt som planlagt, og det hele ender i et spennende klimaks og legger grunnsteinene for det kommende hovedspillet.

Det er tydelig at hovedfokuset i Ground Zeroes ligger i å legge opp til hendelsene i The Phantom Pain, samtidig som man introduseres for de nye spillmekanikkene. Det du dog kommer til å merke deg av historien er at Kojima helt klart går for en mørkere historie enn tidligere spill i serien. Klimakset er ment å sjokkere, noe det til en viss grad gjør. Slutten hadde nok hatt samme effekt selv uten de groteske scenene som utspiller seg, men jeg liker å tro at grunnen til at de valgte en kanskje unødig grotesk slutt var å klart vise hvilken retning hovedspillet kommer til å ta.

Historien gjør helt klart jobben sin med å bygge opp forventningen til hovedspillet, og gir samtidig et fint sammendrag for spillere som ikke har prøvd det svært undervurderte Peace Walker. Det lønner seg allikevel å være godt kjent med Metal Gear-historien, for som vanlig vil nok mange nye spillere stille seg helt uforstående til hva som foregår og hvorfor de to fangene er så viktige.

Verden for dine føtter

For første gang i seriens historie står du fritt til å bevege deg rundt i et helt åpent område. Det hele føles ganske uvant i starten siden man nå ikke kan gjemme seg bak åpenbare kasser og hjørner. De fleste fiendene beveger seg ikke i lineære vaktruter lengre, men patruljerer leiren akkurat slik en ekte vakt ville gjort. Konami har virkelig forbedret fiendenes intelligens. Trekantsynsfeltet er nå erstattet med et virkelighetstro 180 graders syn, og de nærsynte vaktene har fått sparken. Vaktenes syn avhenger av både lys og vær, og i starten var det ikke sjeldent jeg ble sett av noen som stod flere titallsmeter unna. Heldigvis er Naked Snake både atletisk og godt utstyrt, noe man må lære seg å utnytte for å overleve under de nye premissene.

Mange mente kontrollene og den lite bøyelige Snake hemmet Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots, og nå er begge disse punktene forbedret. Det første Metal Gear-tilhengere vil merke seg er at den klassiske våpenmenyen nå er erstattet med det mer moderne våpenhjulet. Slik går det raskere å skifte til et annet våpen om situasjonen skulle endre seg. Og raskere bør det gå, for spillet pauses aldri. Uansett om du velger våpen, ser på kartet eller snakker med noen over radioen fortsetter spillet i sanntid. Dette er med på å bygge under følelsen av at du aldri er trygg. Derfor gjør du lurt i å bruke kikkertens nye "tag"-funksjon som lar deg markere fiender du ser. Disse fiendene vil du så kunne se en trekant over hodet på, samtidig som du ser silhuettene deres gjennom vegger. En meget nyttig funksjon i den store leiren hvor du raskt kan miste oversikten over omgivelsene.

Du får nemlig ikke se en prosentmåler som viser hvor synlig du er lengre. Nå må du isteden bruke logisk tankegang for å finne ut om du er synlig eller ei. Slik tvinges du til å bruke hver minste lille ujevnhet eller detalj i miljøet for å holde deg skjult. Høres dette tregt og kjedelig ut? Da kan du jo alltids gå for Rambo-metoden.

De nye kontrollene har også forbedret skyte- og fartsfølelsen. Med et enkelt tastetrykk kan du kaste deg ned på bakken og fyre løs. Samtidig reagerer siktet på den minste lille bevegelse så slaget er slettes ikke tapt selv om du blir oppdaget. Dermed gis det rom for å slenge seg inn i et av spillets kjøretøy, deriblant stridsvogner, for så å brake inn i leiren som en elefant i glasshus. Kampene føles smidige og intense takket være at spillet aldri pauser, så de mindre tålmodige kan nok også få glede av spillet.

Personlig finne jeg dog fortsatt snikemetoden som mest belønnende, noe som også støttes opp av den klassiske rangeringen på slutten av oppdragene. I alle fall for de fleste moduser. Spillet består nemlig ikke bare av historie-modusen, men også moduser hvor du må snikmyrde spesifikke soldater uten å bli oppdaget, dekningsild-oppdrag hvor du står bak 50 kaliberen i et helikopter som flyr over basen og mye mer. Ønsker du den beste karakteren under oppdrag hvor sniking står i fokus må du ikke blitt oppdaget eller drepe noen. For å klare dette må du bruke bedøvelsespistolen, gjemme uskadeliggjorte vakter, forhøre uheldige vakter om vaktposter og mye mer. Skulle du allikevel bli oppdaget kan du kanskje bli reddet av den nye, og sikkert kontroversielle, "reflex"-ferdigheten. Blir du oppdaget bremses tiden i noen få sekunder slik at du får tid til å sikte inn på fiendene som oppdaget deg og forhåpentligvis uskadliggjøre han før de andre varsles. Konami har nok prøvd å ikke gjøre tjenesten for behjelpelig ved å f.eks. inkludere realistiske prosjektilkurver som gjør det vanskeligere å skyte fiender som står langt unna. Dette er dog ikke et særlig problem om du bruker et av de dødelige våpnene som kan skyte ganske langt uten behov for å kompensere særlig for avstanden. Mekanikken er allikevel fin å ha siden det nå er større sjanse for å bli oppdaget. Liker du den ikke, og ønsker en mer utfordrende opplevelse, kan du uansett skru den av i instillingsmenyen.

En vakker rev

Den nye Fox Engine-grafikkmotoren er et imponerende syn. Både karaktermodellene og lyssettingen er mektig imponerende. Snake kan gjøre flere ulike bevegelser. Å se han hoppe ned fra et utkikkstårn føles bedre nå som animasjonen er flytende og realistisk. Når det samtidig svir i øynene når de sterke lyskasterene peker mot deg føles verdenen levende. Kommer du deg nærme en fiende ser du regndråpene eller solstrålene reflektere hver minste lille detalje i ansiktene deres, og du finner deg i å tenke litt ekstra om før du skader dem.

Jeg har tidligere skrevet at Infamous: Second Son er det peneste spillet på PlayStation 4, men her har det virkelig fått konkurranse. Hele basen føles ekte med små detaljer som voksende vanndammer, solstråler som glinser i jern og hver minste lille skrukk i tekstilene reagerer på bevegelser.

Stemmeskuespillet, det lille vi får høre, er som vanlig fortreffelig. Det er selvsagt litt merkelig å høre Kiefer Sutherlands, ikke David Hayters, stemme komme ut av Snake sin munn, men etterhvert fant jeg det bare positivt. Sutherland er bedre på å skape mer variasjon enn Hayters ganske monotone tolkning av Snake gjennom årene.

Konklusjon

Ground Zeroes er et meget kort, men underholdende eventyr. Historie-modusen er ikke særlig gripende i seg selv, men bygger virkelig opp forventningene til det fulle eventyret i The Phantom Pain. Den åpne verdenen føles uvant i starten, men etterhvert som du lærer deg å utnytte de nye spillmekanikkene føles det nytt og spennende. Endelig kan du faktisk løse oppdraget akkurat slik du vil. Grafikken gjør det lettere å se hvor fiender ser, og hvilke ujevnheter i miljøet du kan bruke som gjemmesteder. Slik gis det rom for det minimale med ekstra informasjon vi får på skjermen. Det hele føles rett og slett mer levende, og spenningen når man sniker seg rundt leiren er til å ta og føle på.

Uheldigvis kommer gleden med en ganske kontroversiell prislapp. For selv om spillet byr på mer enn bare en historiemodus er prislappen på 300 kroner ganske drøy. Historiemodusen tar litt under 2 timer å fullføre om du utforsker og planlegger hver bevegelse, og de ekstra modusene byr på rundt tre timer ekstra underholdning. Å betale 300 kr for en fem timers opplevelse blir for mye med tanke på at alt foregår i de samme omgivelsene.

Er du Metal Gear-tilhenger er nok dette godt kjøp med tanke på historiedetaljene og at du får prøvd ut de nye spillmekanikkene før The Phantom Pain kommer. Spillere som ikke har noe forhold til serien bør derimot tenke seg om før de kjøper det. Her betaler man i stor grad for å møte en gammel venn, ikke et fullverdig nytt bekjentskap.

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10