Test: Asus ROG Claymore Core

Jeg kutter esken forsiktig opp. Sverdets firkantede form er unik; det har labyrintmønster, og små, firkantede ornamenter som alle har et lite symbol, og som uheldigvis faller raskt av i kamp. Sverdets design har fått radikale endringer siden middelalderen.

Den store prøvelsen er å teste langsverdet under tokt. Vi skulle angripe en beleiring av fortet vårt for å slå ut valslyngene. Mens vi drev rekognosering av beleiringen lyste langsverdets ornamenter opp i alle regnbuens farger. Mine medsammensvorne hvisker opprørt at jeg må «skru av partysverdet» før vi blir oppdaget. Jeg forsøker å trykke på ornamentene, men ender opp med å skifte fra fargemodus «Color Cycle» til «Music effect», og ser at tastaturet nå lyser opp i takt med folkemusikken fra beleiringen. Jeg får ikke til å skru av, og må dessverre avlyse min del av toktet.

Det er ting som dette som får meg til å tvile på sverdets egenskaper. Jeg møter Hallgeir i fortet og forteller han hvor misfornøyd jeg er med sverdet. At det ikke er skarpt, at det avslører meg i kritiske kampsituasjoner, og at størrelsen ikke imponerer damene. Hallgeir forteller meg at det ikke er et langsverd, men et tastatur, og peker på undersiden, der det står «Asus». Han sier at Asus er en leverandør av PC-komponenter, og at Claymore bare er et navn de har gitt det «sikkert fordi det representerer den digitale slagmarken eller noe».

Plutselig faller tastene på plass.

Jeg kobler naturligvis opp tastaturet til PC-en min og begynner å spille. Plutselig gir lysene på de firkantede ornamentene, eller knapper som det rett og slett er, mening. Det er for å se i mørket. Og alle symbolene er jo bokstaver! Det mange lysvarianter, men jeg liker det enkelt og bruker hvitt lys. Mulighetene for å endre masse i lysinstillinger er sikkert en fin ting for noen, men fargerike og prangende tastaturer assosierer jeg med en flau kultur jeg ikke kjenner meg igjen i.

Tastene sitter litt løst, men faller ikke av ved vanlig bruk. Dersom noe lirker seg under tastene ved frakt, kan det fort hende du plukker opp et tastatur uten ALT og F4. Det skal man selvfølgelig ikke skal ha noe av når man spiller PUBG.

Det tok litt tid før det ble intuitivt å bruke medietastene. Det gjøres altså med fn-knappen, som er plassert på motsatt side av et Mac-tastatur. Selv om jeg savner dedikerte taster for å skifte låt, pause, eller styre volum, så skjønner jeg at man må gå noen snarveier hvis man skal lage tastatur i kompaktklassen. Tastaturet er modul-basert, så den som trenger kan kjøpe det numeriske sidestykket og andre utvidelser ved behov.

For en strippet utgave, er prisen likevel ørlite stiv i forhold til hva man får. Cherry MX RGB-tastene fungerer utmerket og er tilfredsstillende å knatre i vei på. I vårt tilfelle var det Cherry MX Red, og det betyr at tastene er enkle å trykke ned, samt at avstanden for å registrere et tastetrykk er lav.

Designmessig er det ingenting å utsette på tastaturet. Det er hverken spesielt ekstraordinært, men har heller ingen stygge detaljer. Asus-logoen på tastaturet kunne godt vært av mer robust materiale, for jeg opplevde at den ble delvis skrapt vekk under frakt.

Den leverer utmerket på det den er. Et enkelt, kompakt, og mekanisk tastatur. Det er enkelt å frakte, tilfredsstillende å taste på, har lysinstillinger som fyller ethvert behov, og har mulighet for å legge til moduler hvis man ønsker seg et mer komplekst tastatur.

Så ble jeg ingen kriger på slagmarken av å bruke det, men jeg fant et alternativ. Jeg kan være keyboard warrior.