Norsk
Mitt første møte med #H4NG0V3R

Mitt første møte med #H4NG0V3R

Skrevet av SirThomas den 26 mars 2017 klokken 13:13

Jeg våknet. Eller hadde jeg vært våken hele tiden? På telefonen hadde jeg nettopp åpnet en snap av en venninne som kunne informere om at 8 orgasmer var innafor. Den følelsen. Min umiddelbare reaksjon på hennes seksuelle eskapader, hørtes ut som grunnen til at jeg begynte å prate med henne i utgangspunktet. Eller en episode av amerikanske Shameless.

Vi stopper der. Først må jeg bare gi dere som har bidratt i Stafettbloggen en ekstra klapp på skulderen, og ellers dere andre som har bidratt til å holde GR aktivt denne uken. I god gammeldags Kingsman-stil er ikke det en sånn type blogg hvor jeg skal beskrive en av de mest negative sidene jeg har hatt med alkohol. I et tidligere liv kunne jeg sikkert gjort det, men minst én av disse har jeg sikkert beskrevet tidligere i en blogg for flere år siden.

Mange negative opplevelser (som ofte forbindes med hangover) blir tidsgjort omgjort til positive minner, en god historie å fortelle. Det er vel en del av poenget med å være ung og ny i gamet. Jeg kunne sikkert også kokt opp en fiktiv hangover-historie, men ingen gjør det som onkelcleo - dessuten har jo bloggene mine en tendens til å være høyst basert på virkelige hendelser.

Men alle husker Hangover-filmene? Vel, som med mye annet kom jeg i siste rekka med de filmene. I 2013 hadde jeg knapt begynt å drikke, og aldri sett Hangover. Jeg endte opp med å se 3'ern først, den av filmene som ikke har noe med Hangover å gjøre. Sannsynligvis vil jeg alltid holde den på en spesiell plass - ikke fordi den er spesielt bra, men fordi det er en av to filmer jeg fikk sett sammen med Ida, og det betyr mer enn det meste. Øyeblikk som det gjør at jeg lever i fortiden, Quinzel.

Det ble liksom ikke det samme da jeg så de to første - originalen som er best, og toeren som kopierer originalen. Treeren eksisterer nok bare fordi Todd Phillips ville ha en trilogi, men filmen i seg selv vet nok ikke helt hvor den vil.

Litt som meg når jeg drikker eller skriver blogger om dagen. Jeg har en tanke/idé i hodet, men er for trøtt uten søvnen til å utvide den ytterligere, eller finne de nødvendige minnene som virkelig skaper et realistisk bilde av de opplevelsene og følelsene jeg vil fremstille - mye av det som gjorde bidraget til JoEy_Odd så bra. Følelsene jeg går gjennom nå:

(JEG BLIR MOBBET! FORDI JEG DIGGER KEANU REEVES I JOHN WICK OG IKKE HAR SETT THE MATRIX)

Dere får heller minne meg på å skrive en Hangover-blogg når jeg kommer på det stadiet i livet igjen; noen vil kanskje anse meg som heldig som slipper å få en kraftig baksmell når jeg drikker, men for alt i verden ville jeg heller hatt REM-søvnen tilbake - og vært foruten enkelte minner. Som det at jeg betalte 471 kr for taxi hjem igår, bare fordi det plutselig ble sommertid, noe jeg hadde advart samtlige kompiser om en halvtime før.

Riktignok lager jeg meg alltid en illusjon i hodet om at taxituren blir verdt det når man har en god samtale med sjåføren. Som om man virkelig unner den personen den dyre betalingen for den livsreddende turen hjem. Favorittfilmen hans var Deadpool, ironisk nok.

Flere som følte seg snytt for en time i natt? Tanken slo meg at filmen Life som jeg skal se om noen timer, ikke kommer til å handle om livet - så jeg håper dette bidraget ikke verken skuffet deg eller etterlot deg med en tomhetsfølelse, det har du ingen rett til å føle.

HQ
Refleksjoner

Refleksjoner

Skrevet av SirThomas den 24 mars 2017 klokken 04:19

En av mine største svakheter som menneske har vel kanskje alltid vært at jeg ser meg tilbake. I stedet for å leve i nuet og fokusere på fremtiden, mimrer jeg over hvordan ting en gang var. Da man ikke er fornøyd med nåværende livssituasjon, er det alltid lettest å finne et tidsaspekt i livet hvor man følte at man hadde alt. Var tilfredsstilt med alt. Såklart, minner reflekterer noe helt annet enn slik virkeligheten utspilte seg.

Selvfølgelig savner jeg en tid hvor Assassin's Creed var alt som betydde noe, og det virket som om jeg ikke hadde andre bekymringer. Lidenskapen var der. Jeg har hatt et kjærlig forhold til den serien i mange år, men tidsnok har andre ting i livet fått sin plass. Har alltid sett på AC som en crush som lar meg vente 1 år mellom hver gang vi får tilbringe tid sammen - hvor jeg denne gangen måtte vente 2 år.

Igår kom nyheten om at AC skulle bli TV-serie, og jeg burde vært henrykt. I stedet tenkte jeg noe helt annet. I 2012 hadde jeg to veldig definitive teorier om hvordan Assassin's Creed III kom til å ende. I den ene teorien trodde jeg at Desmond Miles skulle få en unge sammen med "Eve", som muligens ville bli hovedpersonen i det neste AC spillet - det skjedde ikke.

Spol frem nærmere 5 år, så kommer det frem at Desmond har en sønn likevel - i en tegneserie. Igår brukte jeg 152 kr på AC-relaterte tegneserier. Jeg har allerede rukket å samle opp en hel haug av dem. Gudene må vite når jeg får lest dem.

I natt leste jeg likevel én av dem, og jeg angrer virkelig ikke. Assassin's Creed: Reflections er navnet som skal markere seriens 10 årsjubileum. Første utgave er sentrert rundt Ezio Auditore da Firenze og hans møte med Leonardo da Vinci på dødsleiet hans i 1519.

Minnesekvenser og øyeblikk som dette er det jeg virkelig trenger. Øyeblikk som minner meg på hvorfor jeg er så glad i serien i utgangspunktet. En helt fersk Ezio-historie gjorde det virkelig verdt det, som nok en gang etablerer hans plass i et veldig essensielt øyeblikk i historien.

HQ
Jeppzki er en hest og forklaringen bak

Jeppzki er en hest og forklaringen bak

Skrevet av SirThomas den 21 mars 2017 klokken 18:18

SNakk fornuftig
- Jeppzki

Det rykende ferske sitatet her er den første delen av grunnen til hvorfor det her kommer anklager i retning Jeppzki sin rase. Han sliter med å forstå våre fedremenn sitt fødte språk, norsk. Jeppzki er en røver hest som liker å krenke andre. Han var rask ute med å kalle RFE for en gris. Men den bloggen har han nå slettet og får nå smake sin egen medisin uten hostesaft.

I filmen The Lobster blir en av hotellgjestene tatt for onani, noe Jeppzki har blitt tatt for på travbanen flere ganger. Bildet han brukte var en naken kvinne som satt på en hest. Han fikk streng beskjed om at han heller burde onanert til hesten, som er et mye sterkere dyr enn han selv - noe som stemmer med hvordan Jeppzki stadig faker selvtilliten sin.

Det er et meget spesielt maleri i The Sopranos, og en dag skal jeg skaffe meg mitt helt eget tilsvarende maleri av meg og Jeppzki.

Stafettbloggen drikker videre: 9. etappe #H4NG0V3R

Skrevet av SirThomas den 19 mars 2017 klokken 06:15

Jeg ville anbefale deg å drikke kontrollert, så du slipper å høre på Taio Cruz sin Hangover på repeat i morgen
- sideswipe

SirThomas, eventuelt jeg - er tilbake med Stafettbloggen, denne gangen i samarbeid med sideswipe. Det stemmer, denne uken har sideswipe disket opp med temaet uten at han vet det selv, men han har heldigvis ikke drukket meg under bordet. Reglene finner du her, og hvis det skulle oppstå noen problemer, så kan vannpistolen deres peke mot sideswipe. Du har garantert hatt en drøm om å gjøre noen våt.

Forrige ukes tema var #MOV135 og vi har ikke sett så mye film på GR denne uken, det skal være sikkert og visst. LesMiserable har sett hele tre sesonger med Bojack the Horseman - forhåpentligvis ikke like sterkt som en LSD-trip, så vi får håpe han ennå er vel bevart.

SirGalahad har samvittighet til å sammenligne en Bruce Lee film fra 1972 med The Raid, som kom ut nesten 40 år senere. Hvordan sover du om natta, egentlig?

Marlboro Red har sett en film han ventet lenge på, Hell or High Water - en perle av en western som vil stå igjen som en av favorittene hans. Et kroneksempel på at enkelte ting er det verdt å vente en stund på, selv om han neppe hadde angret dersom han hadde rukket å se den på kino.

stikox93 har opplevd den originale Old Boy fra 2003, en koreansk film som fortjener all den oppmerksomheten den kan få. Han er også halvveis gjennom Marvel's Iron Fist, som han mener er kraftig undervurdert og langt overlegen Luke Cage.

Xtord har sett fjerde sesong av Fringe som han vurderer å skrive en blogg/minianmeldelse av, i tillegg til Klodenes Kamp (som undertegnede kjøpte etter en kveld på fylla for snart 3 år siden) og sist men ikke minst, Escape Plan. Vi får håpe at Xtord ikke har utarbeidet en nøye konstruert fluktplan fra forumet.

TK Art er tilbake, like kritisk som alltid. Seth Rogen klarte ikke å imponere ham med sin pølsefest av en film, Sausage Party. Det klarte heller ikke de sinte fuglene i Angry Birds. Muppet Treasure Island og Cars klarte seg best denne runden, men sistnevntes oppfølger fikk stoppskiltet i døra.

sideswipe har satt en fot innenfor skrekkfilmsjangeren og sett Død Snø 2 - trolig komisk nok til at han ikke ble skremt fullstendig vekk fra sjangeren. Undertegnede elsket den i hvert fall da jeg så den for 3 år siden, men hva vet vel jeg om døde nazister?

Til slutt har Finalfantasyfrelst sett Train to Busan, en film jeg angrer på at jeg ikke fikk sett på kino. Han har også sett oppfølgeren til xXx som jeg FAKTISK så på kino, men selv Vin Diesel og Samuel L. Jackson gjenforent i samme film klarte ikke å imponere denne karen. Likevel sendte jeg ham på et hemmelig oppdrag for å vurdere The Belko Experiment, og det endte opp som en hard skuffelse. Nå er bare spørsmålet om jeg burde begynne å se på The Walking Dead, eller jekke ned forventningene til The Belko Experiment et kraftig hakk.

Åja, du trodde det var oppsummeringen?

Slapp av, meg og sideswipe skal ikke oppholde dere så mye lenger. Han har anmeldt Kong: Skull Island, mens undertegnede har skrevet litt om Greg McLean.

Oppdatert: Glorfindel har skrevet om D-War, en film som ligger trygt og godt bevart i plasten i min egen filmsamling, etter å ha leid den sammen med støttekontakten min da jeg var ca. 12 år. Et brennhett eksempel på hvor stor påvirkning et cover kan ha på kjøpsprosessen. Om du er blodfan av Transformers og Michael Bay (det vet jeg ikke om Glorfindel er) så digger du nok D-War, som allerede kan skryte på seg å være 10 år gammel. Gudene må vite om Glorfindel har sett den igjen for anledningen siden han husket handlingen så nøye og detaljert - eller om han beholdt stoltheten sin da han skrev rett av wikipedia. Som ElGamer pleier å si: "Who knows?"

Til slutt kom Xtord inn på banen med TV serier/sesonger han har fullført, og denne gangen står en rykende fersk sesong 4 av Fringe på menyen. Fringe er neppe like kul som Gus Fring i Breaking Bad, men jeg har ikke sett Fringe og er redd for spoilers - så du får ha meg unnskyldt, Xtord. For noen uker siden fikk jeg nemlig spoilet hvem som var morderen i Twin Peaks fordi jeg gikk litt for langt tilbake i Hvilken film/serie så du sist? - så man kan aldri være for forsiktig, har jeg lært. Det ble en merkelig formulering. Uansett ser det ut til at Xtord har gått i dybden, så om du er fan eller har sett de første tre sesongene av Fringe og er usikker på om du skal se videre, anbefales det varmt at du tar en titt.

Jeg har bare drukket tre øl, en Breezer, delt en Sourz Apple med en kompis, kjøpt meg noen sure føtter, en Screwdriver, og en White Russian. Havnet absolutt ikke i slåsskamp med noen russere, men mot alle odds møtte jeg en gammel crush fra barneskolen på nattbussen hjem. Dere vil ikke tro hva jeg gjorde med henne i 7-8 årsalderen. Uansett, før vi avslutter er jeg pliktig i å sette jordbæret på toppen av kjeksen i isen, eller hva det skulle hete.

TEMAET DENNE UKA: HANGOVER

Stafettbloggen drikker videre: 9. etappe #H4NG0V3R

Dette potensielt hårsåre temaet tvinger GR-brukerne ut av sine komfortsoner, og kan derfor trenge noen lett fordøyelige valgmuligheter:

a) Beskriv din trolig mest sinnssyke, eller mest minneverdige natt der du kanskje sannsynligvis fikk i deg litt for mye drikke. Spilte du og hadde en helt usannsynlig god match? Om det være seg vann, saft, brus, energidrikker eller Jeppzki sin beste venn alkoholen, så vil vi vite hvilket flytende middel som tok absolutt kontroll over deg en dag/kveld du virkelig koste deg og tok den helt ut.

b) Ta for deg din aller verste morgen. Du våknet, og du hadde overhodet ingen minner av kvelden i forveien. Kanskje okkuperte du det verste offentlige toalettet i hele Oslo, eller du husket på besøket til svigermor så alt for sent. Skriv om dagen som virkelig ikke var din dag, og gjerne sett opp teksten like forvirrende og schizofren som du følte deg den dagen, hvor du sakte men sikkert prøvde å ta kontroll over situasjonen.

c) Avholds? Ikke noe problem! Snakk ut om din beste drikkeopplevelse, det aller beste du har drukket - noensinne. Dette kan du skrive en blogg om, eller bokføre i
Drikketråden.

d) Ikke alt krever en blogg eller lang tekst. Hold liv i Party-tråden! Del dine villeste festopplevelser og erfaringer, eller vis hvordan du lager stemning på din helt egen måte og gjør GR til et eneste stort party for oss alle. Kanskje planlegge din neste hangover?

Emneknaggen er: #H4NG0V3R

PS! Nå er det virkelig på tide å gå til sengs. Har du noen gang opplevd intens fylleangst?

The Belko Experiment #M0V135

The Belko Experiment #M0V135

Skrevet av SirThomas den 15 mars 2017 klokken 05:45

God kveld i stuen. Dette er visst den eneste tiden på døgnet jeg får lov til å være meg selv uten restriksjoner. Det vil si, uten at det er tortur å være våken, eller at jeg føler meg voldsom ukomfortabel i egen kropp. Ikke fordi jeg har et stort behov for å skifte kjønn som enkelte andre her inne, men på grunn av søvnproblemene mine som nå har vart en stund. Tok meg en sovetablett av den sterke sorten rundt 00:00 og planla å ligge i sengen uten å stå opp igjen, men det er begrenset hvor lenge man orker å ligge der med øynene igjen i full bevissthet, uten at noe skjer - time etter time. Så jeg kan i det minste skrive litt før jeg går til sengs igjen.

Enda noen timer før det, hadde jeg filmkveld med gutta. En ukentlig greie vi prøver å holde gående hvor vi danner vår egen lille Mannegruppa Ottar, og snakker om hvor turnoff det er med jenter som ikke barberer seg, og hvor forferdelig det er at oppfølgeren til The Last of Us for det meste lar deg styre Ellie og ikke Joel - sånne ting gutter snakker om. Ukens film ble Hardcore Henry, men hvor var jeg?

Originalt hadde jeg planer om å kalle denne bloggen for Greg McLean og meddele at jeg hadde funnet min egen valgmulighet i denne ukens tema, å skrive om en regissør - men jeg skal ikke gjøre det mot deg, sideswipe. Jeg går derfor for valgmulighet nummer 3, som passer hårfint til beskrivelsen.

Nå som det er sagt, kan jeg benytte anledningen til å skrive litt om nevnte regissør likevel. Greg McLean er neppe en type du har hørt om, og blir nok heller ikke anerkjent som noen spesielt stor regissør. Han er nok mest kjent for Wolf Creek fra 2005, og hvis du ikke har hørt om den så skal jeg ikke gi deg opp helt enda.

Wolf Creek levde tungt på markedsføringen om at den var basert på virkelige hendelser, for å gjøre det ekstra ekkelt. Kanskje litt i samme grad som The Blair Witch Project, men den sammenligningen dro jeg mest ut av ræva.

Filmen handler i bunn og grunn om noen australske turister som blir leketøyet til en sadistisk seriemorder. Den har størst fokus på ofrene, og sjokkfaktoren de gjennomgår når de innser hvilken håpløs situasjon de snart befinner seg i. Du kan gjerne spørre deg hvilken appell dette har, men hvilken appell hadde Jaws i 1975? Jeg tror ikke noen ville vurdert Australia som reisemål etter å ha sett den filmen, som nå er rukket å bli 12 år gammel.

Det er også Predator, som nå har blitt filmanmelder for GR. I anmeldelsen hans av The Shallows kommenterte jeg min tidligere hunger etter haifilmer, og apetitten strakk seg også mot McLean's Rogue, hvor skurken er en kjempestor krokodille. Jeg kjøpte den filmen mens den enda var fersk i butikkhyllene, altså i 12 årsalderen. Som du sikkert skjønner, gjorde den stor påvirkning på meg mentalt.

Hele 6 år tok det før McLean var klar med sin neste film i 2013, Wolf Creek 2 - den så jeg for noen uker siden, til en kamerats store misnøye som anklagde meg for å bare se på groteske ting. Oppfølgeren har større fokus på Mick Taylor, seriemorderen fra den første filmen, og man får et klarere bilde på hvem han er.

Jeg har ikke sett The Darkness fra ifjor, men unektelig var det min plutselige interesse for å se oppfølgeren til Wolf Creek, som ledet meg til McLeans nyeste film - The Belko Experiment. Også originalt fra ifjor, men den blir ikke lansert i USA før på fredag, 17. mars.

Det var ikke før jeg så den på programmet over kommende filmer for en stund siden, at jeg vurderte å se den på kino. Taglinen er jo Office Space Meets Battle Royale, og jeg hadde nylig fått anbefalt BR av en av gutta fra filmkvelden jeg nevnte tidligere. Så igår spurte jeg han om han var down på den, og det var han - hvis det ikke var en skrekkfilm, for det ville han ikke se. Kommer med alderen.

Men merkelig nok, så jeg at filmen var tatt av plakaten over kommende filmer. Etter et raskt søk fikk jeg opp denne artikkelen som solgte meg med en gang for å si det mildt!

"Kun voksne får være flue på veggen når det dødelige spillet som går ut på å drepe eller bli drept setter i gang...

I Greg Mcleans skrekkthriller "The Belko Experiment" får vi være flue på veggen når et skrudd sosialt eksperiment settes til live: 80 amerikanere blir innelåst på kontoret deres i Bogotá, Colombia og beordret av en ukjent stemme over bedriftens høytaleranlegg til å bli med i et dødelig spill som går ut på å drepe eller bli drept.

I går mottok vi Medietilsynets vurdering av filmen, og "The Belko Experiment" har fått den høyeste aldersgrensen på 18 år. Grensen er absolutt, noe som vil si at yngre personer ikke kan se filmen i følge med foresatte. I tilsynets begrunnelse heter det at:

Filmen inneholder store mengder svært grove, kyniske og detaljerte drapshandlinger. Den får derfor 18-årsgrense."

Musikk i mine ører. I LIVE FOR THIS SHIT!

Filmer som idag får 18 årsgrense må jeg nesten automatisk se, fordi det er såpass få idag som tar det til de virkelige store høydene, som er såpass kontroversielle. Pluss at innholdet virkelig må være ekstremt når det først får absolutt grense. The Raid 2 som også hadde denne aldersgrensen gikk i 2014 kun 6 dager på kino, og jeg gikk gjennom et helvete for å ordnet en privat visning av denne for rundt 15 stykker. Der har dere litt av mitt engasjement og dedikasjon, skrevet i GR-historie.

The Raid 2 står som en av de beste filmene jeg noensinne har sett - mens fjorårets 18 årsfilmer som jeg så på kino; The Green Inferno og The Neon Demon, også var svært minneverdige opplevelser.

Nå gjenstår det bare å høre med min lokale kino om den høye aldersgrensen var grunnen til at de tok den av plakaten, for lysten min til å se den filmen ble i løpet av natten mye større. Det ble til og med en blogg ut av det.