Norsk
Silent Hill

Silent Hill

Skrevet av SirThomas den 14 mars 2013 klokken 22:22

Vil starte denne bloggen med å avsløre to ting:

1. Jeg har gått glipp av mange PS2 klassikere. Kanskje for mange...

2. Frem til en viss alder i livet var jeg en pingle når det kommer til alt som heter skrekk.

Sånn, nå som dere har min ærlighet, kan jeg fortsette med god samvittighet:

Det begynner å bli noen år siden. Men likevel har jeg valgt å ta et aldri så lite PAYBACK på mitt yngre jeg og har overbevist meg selv om følgende:

Jeg kan se absolutt alt som er av skrekkfilmer og spille alt uansett hvor skummelt det måtte være. Redsel skal ikke stoppe meg fra å oppleve den spesifikke følelsen som skrekk og horrorelementer kan gi. Det finnes så mye verre ting å være redd for her i verden.

Så, jeg kan le av den lille drittungen jeg var den gangen, men jeg har fremdeles fått en liten bieffekt: Jeg skvetter. Ofte.

Det får jeg høre like ofte. For når jeg ser skrekkfilmer, ser jeg dem med folk. Skal man først se skrekkfilmer kan man like gjerne ha noen der som vet at du pleier å...

"Jeg skvatt ikke, det var bare en reaksjon!"

Det er vel i hovedsak bare skrekkfilmer jeg var redd for i tidlig alder - Skrekkspill har jeg aldri vært redd for. Hvorfor det? Kanskje fordi jeg klarte å overbevise meg selv om at spill aldri var med ekte mennesker.

Eller kanskje... Jeg har spilt for av dem.

Føler også at det blir feil av meg å si "Skrekkspill" - For jeg mistenker meg selv for heller å ha spilt "Spill med blodig innhold" markert 18+

Ja, for det var helt sykt big deal for 10 år gamle Thomas å gå rundt i GTA Vice City med våpen uten å gjøre et eneste hovedoppdrag, eller å svømme rundt som hai i Jaws Unleashed etter å ha sett Haisommer for første gang.

Det jeg desperat vil frem til, er at jeg har gått glipp av mange skrekkspill...

Tror mitt nærmeste forhold til en skrekkspillserie er Dead Space, som jeg faktisk er glad i. Spesielt det siste i serien der skrekken stort sett er borte.

Men, jeg sa forhold mitt til dem var dårlig - Det betyr ikke at jeg ikke har hørt om noen andre skrekkspill. Bare for å ha nevnt det, så har jeg ikke spilt igjennom Amnesia, men sett på mens en kompis gjorde det. Uten lykt. Så det så!

Samme kompisen (Vetle) introduserte meg gjennom soundtracket Promise til...

Silent Hill

Vetle fortalte at han spilte det første Silent Hill når han var 6 år, men at han ikke hadde spilt de neste som kom ut. Det, kombinert med den fantastiske soundtracken gjorde at jeg ville sjekke ut serien - Og jeg visste at HD lanseringen av Silent Hill 2 & 3 ikke var langt unna.

Så jeg kjøpte Silent Hill HD Collection - Men jeg fikk bare begynt på 2'eren og spilt det én gang før jeg lånte det vekk til en annen kompis og aldri fikk det igjen - I August i fjor.

Fin historie, ikke sant?

MEN:

Igår skulle meg og Vetle finne en god horror film vi kunne se, og han fant en han hadde ventet lenge på: Silent Hill: Revelation

Jeg ble forelsket, og sitter nå med en voldsom trang til å sjekke ut spillserien. Ringte til han som lånte det idag, og skal få tilbake i neste uke.

Men det er fremdeles noe som irriterer meg: Jeg har bare 2'eren og 3'eren. Ikke 1'eren. Ikke 4'eren. Og ikke de andre.

Så nå er jeg ute etter folk som har besøkt Silent Hill og kan fortelle meg hvordan serien er, har utviklet seg og om det er et must å ha alle de andre i serien som stort sett bare finnes på PS2...

Av erfaring har jeg sett at serier som Resident Evil, Dead Space og inkludert Silent Hill har fått kritikk og blitt 'dårligere' med årene.

Men folk har en tendens til å si det samme om spill som utgis hvert år, uten at de nødvendigvis ER dårligere. Så jeg vil gjerne ha en god begrunnelse for det som blir sagt.

Jeg gjør med det bloggen om til en spørreblogg hvor jeg spør dere:

Hvordan er Silent Hill? Hva er det beste i serien? Burde jeg skaffe meg alle?

Setter også pris på anbefaling til Soundtrack, eller annen informasjon jeg burde vite om serien. Håper på forskjellige meninger!

HQ
Om lærere...

Om lærere...

Skrevet av SirThomas den 12 februar 2013 klokken 21:21

OLAV KAN DØ!!!

Jeg fikk anmerkning - Nei, ikke for å være på facebook denne gangen, men med følgende begrunnelse:

"Går frem i timen for å fotografere Mikael Blanco sin halvnakne danseopptreden"

Men hva annet kunne jeg forvente? Det er tross alt Olav vi snakker om, fyren som deler ut anmerkninger hele tiden, fyren som meg og en annen har begynt å kalle Nazi-Olav.

Jeg vil tro at det er antall mennesker som ikke liker å gå på skolen, er mange. Dermed kan antallet folk som ikke liker lærerne sine, være like mange. Men jeg er ikke blant dem.

Jeg går med den oppfatningen om at lærere bare er vanlige mennesker de også, som gjør jobben sin.

Derfor venter jeg med å lage helvete for dem frem til de har fått meg sur. Det klarer Olav stort sett hver time. Til og med etter timene hans.

Det er rett og slett ingen i klassen som liker ham, men jeg vet ikke om han har innsett det. Vi skulle mer enn gjerne hatt han til helvete vekk, men det er ikke akkurat noen av oss som har så fantastisk lyst til å skrive klagebrev på en lærer heller.

Men det verste var at han for 2-3 uker siden presterte med å klage over at det var ingen som sa hei når han kom, eller ha det når han gikk. Det var jobben hans, og han syntes vi skulle ha det trivelig.

Jeg hadde virkelig lyst å slenge ut kommentaren "Du vet at alle hater deg?" men jeg er stort sett ikke en frekk person.

Men han klarte virkelig å få meg irritert den dagen han var totalt unødvendig frekk mot en jente i klassen. Han lagde et stort nummer ut av at hun hadde mobilen oppe når hun hadde vondt på øyet, og når hun sa "Drit i meg og bare fortsett undervisningen", og han responderte med "Forsvinn!" før han ba henne om å forlate timen.

Noe han angret på 2 sekunder etterpå...
= Awkward Silence i timen. Han kjeftet også på meg fordi jeg igjen påpekte at han er den eneste av lærerne som gir oss så mye anmerkninger. Det var han lei av å høre.

Men det er altså én av lærerne mine. Siden ungdomsskolen har jeg hatt mange.

Hadde to kontaktlærere på ungdomsskolen. En kvinnelig lærer som faktisk var fin, og en fyr som til slutt måtte stå frem som homofil foran klassen.

På Vgs i fjor hadde jeg blant annet en klein kontaktlærer som beskyldte meg for det ene og det andre, en naturfagslærer som hadde vært med på Norske Talenter, en engelsklærer som hadde bodd i Firenze, og verdens beste mattelærer som lot oss gå på facebook og kjøpte godteri til oss når han hadde vært i USA.

Dette året her har jeg helt greie lærere, selv om noen kan være idioter.

En av de jeg liker best overrasket meg virkelig tidligere i år, når han startet følgende samtale:

- Thomas, hva liker du å gjøre?
- Spiller dataspill
- Hva spiller du?
- Playstation 3
- Ja, hva spiller du?
- Har du hørt om noen da?
- Selvfølgelig har jeg det! Spiller du Assassin's Creed?

...Like, how did he...?

Så med det kan jeg trygt si at noen lærere er kule, andre er ikke det. Det er de som virkelig forstår elevene, og som ikke henger seg alt for mye opp i alle reglene, jeg virkelig har respekt for!

Jeg følger som regel med i timene, men jeg har ikke noe problem med å slenge med leppa til læreren når jeg er missfornøyd med noe - Som ofte resulterer i latter fra resten av klassen.

Ellers, for at denne bloggen skal bli aldri så lite spillrelatert, så kan jeg nevne at jeg ble skuffet over karakteren Aliens: Colonal Marines fikk, et spill jeg husker jeg planla å kjøpe allerede 24. Juni 2010. Nå dropper jeg det nok.

Var også litt kjipt at The Last of Us muligens er utsatt, men på den lyse siden er det jo ikke såå lenge mellom 7. Mai og 18. Juni, right?

Helt til sist gleder jeg meg selvfølgelig også til 20. Februar hvor jeg virkelig håper på å få se PlayStation 4 (Nei, helst ikke Orbis!)

Hvordan er lærerne dine, og har du respekt for dem? Har du blitt virkelig overrasket av en lærer før? Og så du frem til Aliens: Colonal Marines?

HQ
Hyllbart!

Hyllbart!

Skrevet av SirThomas den 11 februar 2013 klokken 17:00

På torsdag ble planene for helgen gjort. Drikking med venner og Dead Space 3 Co-Op...

Vi trodde først at det var split-screen slik at vi kunne spille på samme skjerm, men det fant vi fort ut av at det ikke var. Så på fredagen gikk det noen timer på singleplayeren hvor jeg var tilskuer.

Lørdagen var det drikking, og selv om det ikke var før på kvelden, kom jeg opp til Vetle tidlig for å planlegge hva vi skulle kjøpe inn og slikt. Likevel hadde vi noen timer til overs, og han ville ha noen nye bilder i gassmaske.

Ettersom jeg nylig har kjøpt meg en Tomahawk trengte jeg også noen nye bilder, så vi kombinerte dette og gikk ut i skogen for å ta noen shoots!

Jeg var først ut, og måtte legge mye i både ansiktsuttrykk og forskjellige poses, mens han som brukte gassmaske slapp å tenke på noe av det. Så da fikk jeg på kort tid prøve meg som både modell og fotograf.

Resultatet ble noen ganske komiske bilder av meg, mens Vetle ble ganske fornøyd med spesielt et bilde jeg tok av han. Men det ble fort mørkt, og vi fortsatte planleggingen for kvelden.

Det gikk som planlagt, og vi fikk en kveld med pizza, alkohol og film. På søndagen slo vi av et par timer og begynte på Co-Op i Dead Space 3. Vi fant fort ut at det ble en komedie med så mange Medical Packs vi fikk kastet etter oss hele veien.

Så kommer vi til idag, mandag. Etter at jeg skiftet profilbilde, ville Blanco at jeg skulle ta med Tomahawk'en på skolen.

Til gjengjeld skulle han ta med seg en speedo - Badedrakten fra Borat!

Hadde aldri trodd at han skulle gjøre det, men etter at jeg hadde fått vist frem Tomahawk'en var det hans tur - Midt i undervisningen stilte han seg foran i klassen, og så fort klassen innså hva han hadde på seg, var den store avbrytelsen et faktum.

"Tilfeldigvis" hadde vi han læreren som ingen liker, han som deler ut anmerkninger hele tiden. Han ble alt annet enn glad, og var rask ute med å ta Blanco med seg ut av klassen, slik at vi ble sittende i flere minutter og lure på hva som skjedde med ham.

Når læreren omsider kom tilbake, informerte han meg og Victoria om at "dere er i trøbbel".
Jeg responderte med:

- Hva faen da, har du ikke humor?
- Nei

Dagen var likevel ikke over, og når skoledagen nærmet seg slutt toppet det seg når brannalarmen gikk og alle måtte ut.

Som med gassmasken, tok jeg med meg Tomahawk'en ut, og når en voksen påpekte at det sikkert ikke var så lurt å gå rundt med den fordi folk kunne bli skremt, svarte jeg at: "Jeg skal vel late som om det er en ekte øvelse, og da tar jeg med meg det viktigste!"

Fikk stort sett samme reaksjonene som med gassmasken, folk trodde at jeg slått til og knust brannalarmen. Og som Ida så fint sa det:

- Hver gang du tar med deg noe, så skjer det noe!
- Det er tilfeldig da
- Det har skjedd 2 ganger på rad!

Likevel er det ingen tvil om hvem som tok dagen idag - Hyller deg, Blanco!

Hvordan har helgen din vært? Har du prøvd deg som modell/fotograf før? Og hvordan ville du reagert på et lignende stunt?

En helt vanlig dag på skolen...

En helt vanlig dag på skolen...

Skrevet av SirThomas den 11 januar 2013 klokken 15:15

Mange kjenner seg igjen i rushet som kommer rett før terminen er over, og da gjerne like før jul. Alt skal gjøres, og hvis du er heldig rekker du å gjøre alt. Hvis du er mindre heldig, som var tilfellet for meg, så fortsetter stresset enda litt til før terminen endelig er over i midten av Januar.

Da har man ikke tid til å bli syk - Noe jeg selvfølgelig klarte. Da lå jeg med over 42 i feber på det høyeste med det som verre var, og kunne bare glemme å gå på skolen. Utrolig kjipt, ettersom vi skulle lage film på skolen akkurat den dagen. Jeg fikk i hvert fall en rolle i rulleteksten som "Sengeliggende".

Men med influensaen som slo meg ut, fikk jeg heller ikke gjort så mye. Først på søndagen gikk jeg igang. Da prøvde jeg meg på å endelig gjøre reklameanalysen vi skulle ha på mandagen.

Etterhvert som jeg innså at jeg ikke kunne gå på skolen på mandagen heller, overrasket jeg en i klassen med å si at jeg hadde gjort hele, som jeg da ga til henne.

Nå hadde jeg reddet skinnet hennes. Så måtte jeg bare redde mitt, i løpet av torsdag. Men reklameanalysen MIN gikk jeg ikke i gang med før nærmere 01:00 igår, timer før jeg skulle fremføre.

Jeg var kreativ nok til å ta en reklame for "BK Super Seven Incher" - Bruk google og se hvilke bilder du får opp...

Uansett, selve fremføringen gikk ganske bra, med unntak av det kleine øyeblikket når læreren begynte å nevne at reklamen spilte på sex, noe jeg selv unngikk å nevne. Endte opp på en skriftlig 5'er og en muntlig 4'er.

Så var det tilbake til naturfagstimen frem til andre time var over. Da gikk vi tilbake til klassen og fikk oss en overraskelse i gangen:

Det var gasslukt der ute...

Mens alle andre begynte å holde seg for munnen, gjorde jeg det litt mer utradisjonelle: Tok frem ryggsekken og dro frem en gassmaske!


Reaksjonene var ganske varierende. De fleste ble nok ganske WTF, men mens noen av guttene ville ta bilder og legge det ut på whatsoever, ville noen av jentene at jeg skulle ta den vekk med en eneste gang.

Det gjorde jeg ikke, og snart ble hele skolen evakuert. Det tok ikke lang tid før nyheten kom på nett. Fikk klar beskjed fra et par av de jeg stod med at de ikke ville bli sett sammen med meg når jeg brukte gassmasken. De gikk til og med så langt og ville at jeg skulle kaste den.

I løpet av denne prosessen lærte jeg at det var i slike situasjoner man virkelig blir kjent med klassekameratene sine. Ettersom jeg var den eneste i klassen (hehe, hele skolen) med gassmaske, ble jeg mistenkt av klassen min for å stå bak det hele.

En av de jentene jeg snakker mest med hadde dessuten ingen problemer med å overlevere meg til politiet/brannvesenet og si at jeg stod bak hvis hun fikk 100 kr.
"Glad i deg også<3"

Men etter at vi hadde stått ute en god time og jeg fikk kommentarer som "De tror at det er du som har gjort det!", "Det går rykter om deg!" og "Du kunne ha fått oss drept!" anser jeg min egen redning som vellykket!

Mest spurte spørsmål:
Hvorfor tok du med deg gassmaske på skolen?

Har du gjort noe gjort noe (sykt) på skolen som fikk mye oppmerksomhet?

Man blir aldri for gammel for...

Man blir aldri for gammel for...

Skrevet av SirThomas den 23 desember 2012 klokken 17:30

...Animasjonsfilmer!

Eller? For meg er det både og... Hvis temaet i filmen også er tilpasset folk som har vokst fra det som er kjempegøy for de minste, sånn at det kan være givende for en eldre aldersgruppe å se filmen, så vil jeg si at filmen er for alle.

Det jeg tenker litt på er hvilke animasjonsfilmer som blir for "barnslige" og hvilke som er for alle - Jeg kunne sagt at jeg ikke likte alle de gamle klassikerne til Disney, men foreksempel Tarzan er jo bra.

Liker også Istid, spesielt med Dagfinn Lyngbø som Sid - Så har vi jo Shrek, som er litt mer.. Bob Bob...

Ellers, for å nevne tre sære, så har du jo Terkel i Knipe (2004), Monsterhouse (2006) og Kurt blir grusom (2008).

Sistnevnte hadde jeg sikkert ikke sett hvis ikke jeg hadde lest boken når jeg var mindre, men det var akkurat det jeg var når filmen kom ut - Mindre.

Slipp Jimmy Fri (2006) har jeg ikke sett, det føler jeg at jeg burde gjort.

Om vi går tilbake tilbake til Disney, så må jeg få lov å takke redaktøren vår Kristian, som i en av bloggene sine tidligere i år gjorde meg oppmerksom på filmen "Wreck it Ralph".

Disney tar altså initiativ til å lage en film basert på en spillkarakter. Og drar inn mange andre kjente spillfigurer - Respekt!

Og respekten min for Disney når det kommer til spill har ikke vært så bra etter Prince of Persia: The Sands of Time (2010)

Joda, selve filmen var helt grei, men jeg følte den ble for barnevennlig, og selv om jeg ikke har vært så mye borte i serien på PS2/PS3 selv, så forstår jeg det slik at serien ikke inneholder lite vold.

Så etter den filmen vet jeg ikke hva jeg hadde gjort hvis Disney hadde fått ansvaret for Assassin's Creed filmen som kommer til neste år.

Men tilbake til Wreck it Ralph, den filmen gleder jeg meg til. Så fikk jeg se det norske navnet på filmen...

"RIVE ROLF" ...

WTF tenkte jeg bare. Det må være det første norske navnet på en animasjonsfilm jeg virkelig har vært skeptisk til. Så jeg skjønner at jeg ikke trenger å se filmen på norsk, og at norske kinoer som viser den tilpasset for barn ikke kan vise den på engelsk. Men det er noe med det navnet som bare føltes helt feil.

Jeg har likt animasjonsfilmer siden jeg var liten, og sett flesteparten av dem på norsk.

Pixar er for min del uten tvil de beste på dette, og samtlige norske navn på deres filmer har jeg aldri hatt problemer med - Monsterbedriften, Oppdrag Nemo, De Utrolige er navn jeg syntes passer bra inn med det norske språket, og det er filmer jeg likte veldig godt som liten unge.

Alle disse filmene skulle jeg forresten som liten unge ønske at det kom en oppfølger til. Men det gjorde det aldri.

Nå kommer det jo faktisk en "oppfølger" til Monsterbedriften i 2013, selv om det blir en prequel.

"Oppdrag Nemo 2" også i 2016 - Så fra jeg som i en alder av 8 ønsket meg en oppfølger til den filmen, får jeg altså det oppfylt - Når jeg er 21. Verdt ventetiden, right?!?!

De Utrolige sluttet jo med DEN cliffhangeren, men aldri noen oppfølger. I stedet fikk jeg spillet The Incredibles: Rise of the Underminer på PS2.

Men nå kommer jeg tilbake til det jeg ville frem til med bloggen - Det er mulig vi aldri blir for gammel for animasjonsfilmer, men den "spenningen" i dem vi følte som barn, forsvinner jo.

Spenningen i om de klarte å redde Nemo, spenningen i om De Utrolige (har glemt navnet på familien, ok?) klarte å redde verden. Igjen.

Jeg kommer nok ikke til å sitte i intens spenning i kinosalen ovenfor plottet i Oppdrag Nemo 2 - Når jeg tenker over det, kommer jeg sikkert ikke til å sitte i noen kinosal i det hele tatt.

Men det hadde jeg sikkert gjort hvis jeg var 8, og det var poenget mitt med denne bloggen.


Hvordan er forholdet ditt til animasjonsfilmer, og hva er favoritten(e) din(e)? Har du ønsket deg en oppfølger som aldri kom?