Sånn kan det gå

PS: Dette er ikke en historie jeg skriver for og få oppmerksomhet.

Som sagt jeg er født med en sykdom i mine bein som gjør at jeg sliter angående og gå, og stå!

Smertene jeg har fått de siste årene kan ikke sammenlignes med noe, eller noen.
i en periode ble det mye bedre, jeg klarte og stå opp om morgen, jeg klarte og gjøre ting jeg ikke klarte før, når noe man ikke har klart før brått går, da blir man jo så klart veldig glad, så jeg begynte å gå 1 tur vær dag, alt gikk bra kroppen fungerte endelig som den skulle.

Jeg fikk meg jobb, jeg fikk endret motivasjonen med tanke på at jeg fikk penger for det jeg gjorde på jobb, jeg hadde fulltids jobb, fra 07:00 - 17:30. en normal arbeidstid. det gikk supert, jeg hadde ikke vondt alt var toppers.

Så begynte jeg og gå 2-3 turer om dagen, de første dagene gikk det veldig bra, jeg begynte og gå ned i vekt, jeg spiste annerledes, jeg begynte og føle meg friskere og jeg så mer lyst på alt.

Sånn foregikk det i noen måneder. helt til slutten av 2015, hvor jeg begynte å få veldig vondt i føttene igjen,
men denne gangen var det ikke samme smerter. Denne gangen var det som om noen slo en slegge i føttene på meg.
Helt ubeskrivelig, men du kan tenke deg at noen slår deg hardt med en slegge, Det kan vel ikke høres veldig godt ut? Nei tenkte meg det :P.

Så jeg dro til legen, han tok en liten undersøkelse av beinet mitt, Joda, hovedsenen i beinet hadde røket, han var helt ute av seg hvordan jeg kunne klare og gå på det beinet når det hadde røket,
jeg sa til han, med de smertene jeg har hatt hele livet, så har jeg veldig høy smerteterskel.

Han sendte meg til Ullevål sykehus, jeg ble henvist til en fot spesialist, jeg hadde blitt henvist til Ullevål før til mye av den samme grunnen, men det hadde ikke skjedd noe mer ut av det.
Så denne gangen sa jeg klart og tydelig, jeg håper virkelig det skjer noe denne gangen, at de får gjort noe med beinet! og jeg fikk beskjed tilbake, at det var bestilt operasjon til føttene mine, det var en stor lettelse og høre,

Jeg har prøvd spesial lagde sko, såler, og innlegg, men ingenting har hjulpet.
1 måned gikk, 2-3-4-5 og nå sitter vi her i juli 2017, jeg har ikke hørt noe, skolen begynner snart.

Det er et helt ubeskrivelig system sykehusene har.
Hva mener du?

Takk for din tid
EJ