Norsk
Assassin's Creed: Origins får 9/10, Eirik konspirerer for å redde serien

Assassin's Creed: Origins får 9/10, Eirik konspirerer for å redde serien

Skrevet av SirThomas den 26 oktober 2017 klokken 19:45

For noen år tilbake var jeg stolt av å kalle meg selv Norges største AC fan (noe som fortsatt står i beskrivelsen på krypinnet mitt, da jeg ikke har giddet å oppdatere på en stund). Litt pretensiøst, men jeg var alltid på jakt etter et individ som kunne slå meg når det gjaldt den uendelige lidenskapen og kunnskapen jeg hadde om mitt livs beste univers. Jeg kunne alt, var oppdatert på Initiates; fikk med meg hvor kjedelig det må ha vært å gjenoppleve livet til faren til Edward Kenway som var bonde, og alle detaljene rundt både nåtiden og fortiden.

Jeg savner det. Følelsen. Den helt ubeskrivelige gleden jeg fikk av tanken på at et nytt Assassin's Creed-spill nærmet seg. Det helt ustoppelige behovet etter å forhåndsbestille de beste utgavene - en praksis som Ubisoft ganske bevisst hindret meg, en ganske tydelig norsk loyalitetskunde over flere år å gjøre - da de valgte å annonsere DAWN OF THE CREED LEGENDARY EDITION til beskjedne $799.99.

Siden 2011 har jeg aldri hatt problemer med å betale 800, 900, 1000 og på det meste (pga fortolling) rundt 1500 for den beste utgaven. Denne gangen måtte jeg altså ut med over 6000 kr for det - men ikke nok med det. Om jeg så hadde bestemt meg for å kjøpe den så gir ikke Ubisoft meg lov, siden norske kunder kun har tilgang til den internasjonale siden deres om dagen, hvor du basically kun kan kjøpe digitale ting.

Men, jeg skal innrømme det - det har vært vanskelig å være en hengiven AC-fan de siste årene. Det har gått 2 lange år siden siste hovedspill i serien, og filmen fra ifjor var helt krise. Black Flag fra 2013 er derimot blant de udiskutabelt beste spillene i serien, faktisk fra det samme temaet som nå har utviklet Origins.

2014 hadde på sin side to "store" lanseringer (i tillegg til en HD-remake av AC: Liberation fra 2012) - nemlig Unity for den nye konsollgenerasjonen, og Rogue for de som ikke enda hadde "hoppet over" til PS4/Xbox One. Unity som var det første i serien til å bli utviklet utelukkende for de nye konsollene fikk mest om ikke all oppmerksomheten, men som en sterk ironi var det også spillet med den svakeste og mest håpløse lanseringen, hvor spillet ikke var spesielt spillbart den første tiden. Rogue var omtrent bare en blåkopi av Black Flag med kliss likt gameplay, nesten et "halvt" AC spill.

Fansen begynte å bli tydelig lei av årlige lanseringer etter dette, men i 2015 kom altså Syndicate som hadde mye å leve opp til. Det fikset en god del av feilene til Unity (eks det håpløse kontrollsystemet) men var på langt nær å være blant de beste spillene i det mange nå vil kalle en utvannet serie.

Men hva utgjør forskjellene mellom et bra og et dårlig Assassin's Creed? Kanskje først og fremst en spennende tidsepoke, friske områder å utforske, en engasjerende historie - og ikke minst en hovedperson med masse personlighet. Hvem kan da stå opp i mot italieneren Ezio Auditore da Firenze?

Personlig ville jeg, uten karakter - rangert spillene i hovedserien (Liberation er en spinoff) noenlunde slik:

1. Assassin's Creed II (2009)
2. Assassin's Creed IV: Black Flag (2013)
3. Assassin's Creed Brotherhood (2010)
4. Assassin's Creed Revelations (2011)
5. Assassin's Creed Rogue (2014)
6. Assassin's Creed III (2012)
7. Assassin's Creed Syndicate (2015)
8. Assassin's Creed Unity (2014)
9. Assassin's Creed (2007)

Men hvis vi går ned memory lane noen år, så kan det se ut til at Gamereactor Norge er ganske uenige med meg.

Det første AC fikk 9/10 av GR i 2007, anmeldt av Thomas Tanggaard - den høyeste karakteren et AC spill noen gang har fått av Gamereactor.

To år senere fikk Ezio sitt første spill 7/10, anmeldt av Magnus Tellefsen - du vet, han fyren som lager Spillquiz med Jon Cato.

I brorskapets navn kom også Brotherhood unna med 7/10, anmeldt av Line Fauchald.

De store avsløringene i Revelations og Ezio's siste kapittel var ikke nok i 2011, mitt første offisielle år på GR. Anmelder mente at det ble for likt de tidligere spillene i serien og ga det en skuffende 6/10, noe som ødelagte dagen min. Anmeldelsen konkluderte med at det ikke var et dårlig spill, men er du 17 år og har en absolutt favorittserie, så er 6/10 en dårlig karakter. Anmeldt av Robin Høyland.

Året etter når alt skulle avgjøres i 2012, returnerte Robin Høyland som anmelder. Han mente at Assassin's Creed III var en tydelig forbedring fra Revelations (8/10), med ny hovedperson og en spennende historie, fantastiske sjøslag, massevis av innhold, flotte omgivelser, pent fargevalg, tilfredsstillende kampsystem og god oppdragsvariasjon.

2013 lot oss sitte igjen med en av de mer minnerike Assassin's Creed spillene - ifølge noen fordi det ikke var et AC spill, men et utrolig tilfredsstillende piratspill som ble belønnet med nok en 8/10 hos GR. Solide grunnmekanikker, en enorm verden med mye å utforske, spennende og snedig historie og vakkert design. Anmeldt av vår tidligere sjefredaktør, Tor Erik Dahl.

Vakre Paris var i 2014 ikke nok til å løfte serien til nye høyder, og vi er igjen på karakteren 7/10. Detaljert spillverden, forbedret kampsystem, smidig parkour, underholdenden co-op og større fokus på snikmord på plussiden. På minussiden finner vi en klønete spillkontroll, mange bugs, for få co-op-oppdrag og et spill som mangler skikkelige nyheter. Anmeldt av en svenske ved navn Carl Brännström.

Syndicate er det mest moderne AC spillet til dags dato. Satt i London i 1868 og er frem til imorgen - det seneste spillet i serien. Kom helskinnet unna med en 8/10. Engasjerende, morsomt, vakkert og stort. Taugønneren er kul. Gjentakelser av eldre mekanikker uten at det faktisk gjorde anmelderen noe. Anmeldt av mindre kritiske Terje Mardon Kello.

To år er igjen gått (samme tidshopp mellom AC og AC II), og det er på tide å rette det skarpe ørneblikket mot Egypt. Assassin's Creed har ikke vært bedre siden det første spillet i serien ifølge GR, og for første gang på 10 år får det 9/10. Kanskje det gir mening, siden Origins foregår mange, mange år før det første spillet i serien, og skal ta oss med på en reise for å etablere snikmorderordenen slik vi kjenner den - forhåpentligvis en reise som fans av serien aldri glemmer. Med få ord er anmelder kort og presis med sine plussider: Fantastisk verden, Interessant hovedkarakter, Godt kampsystem, Stor valgfrihet. Anmeldt av Eirik Hyldbakk Furu.

Spørsmålet er: Skal vi stole på at Eirik skriver gode og troverdige anmeldelser, eller skal vi stole på at Ubisoft endelig har levert varene sine i anledning 10 årsjubileet?

HQ