Spillverdens beste par

Det er 14. februar, den mest romantiske dagen i året, og vi i Redaksjonen har satt oss ned og diskutert hvilke par og romanser fra spillverdenen vi mener er best. Her er det alt fra sukkersøt tenåringskjærlighet til modne forhold mellom kompliserte mennesker, og et forhold som ikke er så sunt, som fungerer som en slags motvekt til alt det klissete og søte i resten av teksten, slik at du ikke får helt sukkersjokk. Kanskje favorittene dine er med? Les videre og se!

Jim Raynor og Sarah Kerrigan (Starcraft)

Jim Raynor og Sarah Kerrigan er to av de fremste hovedpersonene i spillserien Starcraft, og historien bygger mye på det småturbulente forholdet mellom dem. Selv når Kerrigan ufrivillig ender opp som lederen for de fryktinngytende romvesenene Zerg, gir ikke Raynor opp, og finner til og med en måte å gjøre henne til menneske igjen. Kjærligheten blomstrer på ny i Starcraft 2, selv om begge sliter med skyldfølelse over det som tidligere har hendt. Et skjebnesvangert valg skaper en splid mellom dem på ny, og forholdet deres settes på nærmest umulige prøver gjennom de tre utvidelsene til spillet. Slutten i Legacy of the Void, og hele sagaen generelt, gir heller intet krystallklart fasitsvar for hva som skjer mellom dem og er derfor opp til hver enkelt å tolke.

Starcraft sin historie om kjærlighet tross umenneskelige utfordringer, er noe av det som gjorde at vi valgte å fullføre hele enspillerdelen, uten knapt å røre den populære flerspilleren til serien. Jim og Sarah er begge interessante figurer som vi hele tiden ønsket å følge videre.
Skaper av serien: Chris Metzen, har også hintet til at historien mellom disse to, en mann i kamp mot sine «demoner» som prøver å redde en jente fra sitt indre mørke, er basert på personlige erfaringer.

Tracer og Emily (Overwatch)

Lena Oxton og Emily fikk mye oppmerksomhet da tegneserien "Tracer: Reflections" ble gitt ut sent i desember 2016 (du kan lese tegnserien her).
I denne tegneserien er heltene i Overwatch på vei hjem for å feire jul med sine kjære, og vi følger Tracer/Lena på et svært viktig og tidskritisk oppdrag i et nedsnødd London.

Det fine med denne tegneserien er at vi får et innblikk i heltenes personlige liv, og i noen tilfeller deres forhold. Åh, og vi får vite at Tracer har en kvinnelig kjæreste. En hyggelig og velfortalt avsløring spesielt siden det gjøres med så lite spetakkel.

Så selv om Tracer, og Overwatch-universet, er fantastisk, så betyr ikke det at forhold, eller legning trenger å være noe annet enn vanlig, og det er denne hverdagsligheten som gjør forholdet mellom Lena og Emily så hjertevarmende. Det er ingenting annet enn en selvfølgelig at de er sammen, og Tracers iherdige innsats i "Reflections" for å skaffe en julegave til Emily i siste liten, er noe vi alle kan relatere til. Og det er dette jeg synes er så fint, for det hjelper på å normalisere homofile forhold og viser at vi alle i bunn og grunn bare er mennesker, uavhengig om en er en helt som kan hoppe gjennom tid, eller bare en vanlig dødelig.

Squall og Rinoa (FFVIII)

Valentinsdagen er ikke helt den samme uten kjærlighetshistorien mellom Squall og Rinoa. Et spenningsfylt og minneverdig forhold, der Squall blir sett på som den arrogante og tøffe typen. Det han ikke vet, og som han ikke innser før det har gått en stund, er at han innerst inne har en svakhet. Svakheten er den snille og åpenhjertige Rinoa. Squall skjønner det da han får danse med henne på skoleballet. Rettere sagt blir han egentlig nesten tvunget til å danse med henne, men han skal ha for at han var modig nok til å takke ja! I løpet av FF VIII går disse to turtelduene gjennom en tøff reise sammen. Selv om historien deres er over 15 år gammel, er det uten tvil ingen andre spillfigurer som har et så interessant og sterkt kjærlighetsforhold som Squall og Rinoa har.

Nathan Drake og Elena Fisher (Uncharted-serien)

Da vi satte oss ned med Uncharted: Drake's Fortune i 2007, var det ingen av oss som i sin villeste fantasi så for oss at vi her var vitne til starten på det som skulle bli et av spillbransjens beste, mest realistiske og mest dramatiske forhold. Det hele begynte tross alt som en relativt forutsigbar actionfilm: Halvkjekk skattejeger sjarmerer seg sakte men sikkert inn på den pene reporterdama, som ikke helt klarer å bestemme seg for om fyren er spesielt troverdig og stabil eller ikke. Gradvis har likevel forholdet mellom Nathan og Elaine utviklet seg til å bli et meget realistisk forhold, noe som ikke minst kommer til syne i Uncharted 4: A Thief's End, hvor paret etter opp- og nedturer endelig har blitt et ektepar. Romantikken balanserer imidlertid på en knivsegg, ikke minst takket være Nathans som begynner å servere en lang rekke løgner til Elena for å skjule at han har havnet på skattejaktkjøret igjen. Det ser mørkt ut, men nettopp på det mørkeste er det Elena som redder Nathans skinn. Fortjener han det? Slettes ikke, men Elena minner om at de har lovet å være sammen «i gode og vonde dager.» Et like realistisk ekteskap som dette, som skildrer hvor vanskelig ekteskap faktisk kan være, skal man lete lenge etter i populærkulturen.

Guybrush Threepwood og Elaine Marley (Monkey Island-serien)

Har du noen gang følt deg så håpløst forelsket i en motpart at du knapt nok forstår hvordan dere to i det hele tatt kan puste inn den samme luften? Da har du i det minste én ting til felles med Guybrush Threepwood, hovedrollefiguren i den klassiske Monkey Island-serien. Med knapt en eneste eiendel tar Guybrush sikte på å bli den beste piraten i Karibien, men det tar ikke lang tid før hans store eventyr blir forstyrret av guvernør Elaine Marley, som han blir øyeblikkelig bergtatt av (noe som gjenspeiles i dialogvalgene man har i samtalen med Elaine, som alle kun utgjør uforståelig babbel). Hvordan Guybrush til slutt klarer å vinne Elaines hjerte kan av og til være litt uforståelig, men vi mistenker at å berge Elaine fra tvangsekteskap med LeChuck bidro til å vise noen av Guybrushs bedre sider. Kjærligheten kan være litt irrasjonell til tider, selv om den ikke er uforklarlig av den grunn.

Shepard og Garrus (Mass Effect 2 og 3)

Hva er vel en sånn liste uten et Bioware-par? Bioware er kjent for å inkludere alle slags romanser i spillene sine, men etter mye diskusjon kom vi frem til at den mellom Garrus og Shepard kanskje er den beste av dem.

Garrus fanget alle våre hjerter med sin forkjærlighet for å kalibrere ting, sin sindige og rolige natur og sine kickass skills som skarpskytter. Han er morsom og sympatisk, han er lojal og til å stole på og han gir av hele seg i forholdet med Shepard. Og det er et herlig balansert forhold, tuftet på gjensidig respekt og tillit. Det er aldri noen tvil om at Garrus og Shepard møtes som likemenn, og det er så kult.

I likhet med forholdet til Jim Raynor og Sarah Kerrigan i Starcraft, er også dette et forhold som vokser frem til tross for umenneskelige utfordringer. Shepard bærer hele galaksens skjebne på sine skuldre, og fremtiden ser himla mørk ut, men Garrus er alltid der for å gjøre børen lettere, og fremtiden lysere.

Samantha Greenbriar og Yolanda "Lonnie" DeSoto (Gone Home)

Gjennom hele Gone Home sitter du som spiller med ett spørsmål: Hva har skjedd med familien Greenbriar mens du har vært borte, og hvorfor ble du møtt med en lapp på inngangsdøra fra lillesøster Samantha med streng beskjed om ikke å lete etter henne? Sakte men sikkert oppklarer du hendelsesforløpet mens du leter rundt omkring i huset, hvor du begynner å skjønne at Sams forhold til venninnen Yolanda ("Lonnie") etter hvert begynte å utvikle seg til noe mer enn bare et godt vennskap mellom to rebelske tenåringsjenter. Med en sart og elegant fortellerteknikk illustrerer Gone Home på mesterlig vis hvordan et slikt forhold oppstår med en naturlig realisme som verken føles påtatt eller kunstig, samtidig som man også oppdager at familien Greenbriar kunne håndtert situasjonen (og hverandre) bedre. Gone Home er en historie som forteller oss at kjærlighet koster, og noen ganger krever den også at man tar noen såre valg.

Anya Oliwa og B.J. Blazkowicz (Wolfenstein-serien)

Som med John og Sarah, og Shepard og Garrus, er forholdet mellom Anya og William også formet av krig, vold og en tilsynelatende uovervinnelig fiende. Det er også et forhold mellom to kompliserte og ødelagte mennesker, som gjør sitt beste for å hjelpe hverandre. De to utfyller hverandre på en veldig fin måte; William er fysisk sterk, men plages av tvil og frykt, mens Anya er på sitt sterkeste når kroppen er på sitt mest sårbare. Begge gjør alt i sin makt for å beskytte, ta vare på og gjøre verden til et bedre sted for den andre. Også her har vi to spillfigurer som møtes som likemenn, selv om det kan diskuteres at Anya kanskje er den sterkeste av dem, og er den som har tatt styringen i forholdet deres. William hadde tross alt ikke vært i live, det hadde ikke vært noe spill overhodet, hadde det ikke vært for Anya og alt hun har ofret.

Vincent, Katherine og Catherine (Catherine)

Alle disse sunne og velfungerende forholdene, hvor noen enten reddes eller dør er vel og bra, men de færreste spill skildrer forhold som allerede pågår. Det er i denne lille rubrikken vi finner Catherine. Her spiller vi som Vincent, revet mellom sin strenge og kontrollerende kjæreste Katherine, og den frisinnede dog dypt ustabile Catherine, som truer med å spise Vincent opp med rumpa hvis han ikke fullfører nok metafysiske blokkpuslespill. Det er også et japansk spill i tilfelle det ikke er åpenbart.

Vincent stilles til veggs av Katherines ønske om et mer alvorlig forhold, og foreslår at de skal gifte seg. Han overveier dette på puben før Catherine dukker opp for å fullende alle hans fantasier, og de ender opp med å tilbringe natten sammen. Underveis får alle tre i dette dramaet muligheten til å demonstrere hva slags slette mennesker de er; Vincent er ubesluttsom og utro, Katherine lyver om å være gravid for å dytte ham i retning av en beslutning, og Catherine er en demon som ønsker å spise Vincent med rumpa si fordi dette er et japansk spill.

Det er på ingen måte et sunt forhold, og støter på det samme problemet Nathan og Elena hadde i Uncharted 4, hvor hvert eneste problem kunne vært løst på fem minutter hvis alle satt seg ned og bare snakket med hverandre. Den moralske leksjonen i Catherine er at kommunikasjon er viktig i et hvert sunt forhold, og at japanske utviklere har et underlig syn på kjønnsforhold. Dårlig samvittighet er det som drar ut den pinlige lengden på Vincent og Katherines forhold, som en kommentar på hva som holder den virkelige verdens forhold gående. Ansvar bortforklares og skyld fordeles, mens vi graver oss dypere og dypere ned med dårlige unnskyldninger, før vi fortæres i det glefsende gapet av en demons endetarm.

Valentinsbonus

Anju og Kafei (Majora's Mask)

To individer av vidt forskjellig stand
legger scenen til Klokketårnets lyse by.
Der skjemmer månen himmelens rand
og riket trues ved tre'je morgendags gry.

En forsvunnen part av stjernekrysset par,
forbannet og frastjålet masken han skal gi til viv.
Den andre klamrer seg til medaljongen han bar,
standfast i byen og nekter å flykte for sitt liv.

En grønnkledd helt deres smerte så,
sporet tyvens skjulested og masken ned,
stjal så tilbake, og de sitt giftemål kunne få,
innen månen ødela dette sted.

Vel møtt, tålmodig sinn, som disse lede vil.
Se kjærlighetshistorien gjemt i dette spill.

Gledelig alle hjerters dag!