Glemte perler: Stardew Valley

I artikkelserien «Glemte perler» tar Gamereactor for seg spill som er bra, men som av en eller annen grunn ikke har blitt anmeldt av Gamereactor da det kom ut. Forrige gang leste vi om Suzannes opplevelser knyttet til indie-spillet Oxenfree. Denne gangen er Ingar på plass for å snakke om et annet indie-spill fra 2016, nemlig publikumsfavoritten Stardew Valley.

Jeg er en ansatt hos det store og særdeles upersonlige megaselskapet Joja Corporation, en slags hybrid av Walmart og Amazon. Dag etter dag etter dag etter dag med de samme, meningsløse rutinene går til slutt inn på meg. Jeg får nok, og i min desperasjon åpner jeg et gammelt brev jeg fikk av min avdøde bestefar som jeg har fått beskjed om å åpne den dagen jeg blir lei av storbylivet. Inni brevet ligger skjøtet til den falleferdige gården hans på landsbygda, og gården er min dersom jeg vil ha den. Uten å nøle stormer jeg ut av kontorlandskapet, og før jeg vet ordet av det har jeg blitt den nyeste innbyggeren i Stardew Valley.

Slik åpner Stardew Valley, et spill utviklet av bare én enkeltperson, Eric Barone, over en fireårsperiode. Og dersom din første assosiasjon er «Hm, dette høres til forveksling veldig ut som Harvest Moon», er du ikke alene om dette. Her er det unektelig den klassiske bondegård-simulatorserien som ligger til grunn som inspirasjonskilde, og da først og fremst de tidligere spillene i serien.

At vi aldri kom så langt at vi fikk anmeldt Stardew Valley her i Gamereactor i fjor er egentlig for ille, men her har vi faktisk en forklaring som ligger til grunn: Vi ble rett og slett aldri enige om hvem som skulle ta på seg oppgaven. Mange var villige, men tiden gikk uten at vi helt landet på hvem som faktisk skulle få æren, og før vi visste ordet av det var det nesten blitt litt sent å anmelde spillet. Det hindret ikke spillet fra å være en het potet da vi skulle diskutere oss frem til fjorårets beste spill, og spillet kom blant annet på tredjeplass i kåringen av Årets indie 2016. Med den nye artikkelserien «Glemte perler» har vi imidlertid fått en god unnskyldning for å snakke litt om spillet, noe det absolutt fortjener.

At Stardew Valley henter sin inspirasjon fra det originale Harvest Moon til Super Nintendo kommer til syne på mange områder i spillet. Det første man sannsynligvis legger merke til er pikselgrafikken som preger spillet. I likhet med spill som Shovel Knight og Owlboy er Stardew Valley et moderne spill med et eldre utseende, samtidig som man implementerer spillmekanikker og hastigheter som vi er blitt så glade i nå til dags. Det er altså ikke tekniske begrensninger som gir oss en slik grafikk, men et bevisst estetisk valg. Og den pikselerte grafikken passer Stardew Valley godt. Den er med på å bygge opp under sjarmen som preger hele spillet, samtidig som at det gir en følelse av å vende tilbake til en enklere hverdag (noe som tross alt er en del av tematikken i spillet).

Til å begynne med er gården din en falleferdig rønne, men med en stor tomt har du et enormt utgangspunkt for hva du velger å foreta deg. Og denne valgfriheten er Stardew Valleys aller største trekkplaster. Mulighetene er mange. Du kan rydde skog, pløye jorda og dyrke diverse vekster, alt avhengig av årstiden. Du kan skaffe deg små og store dyr, men da må du huske å gi dem mat og det de ellers trenger. Du kan la gårdspliktene ligge og heller dra ut for å fiske, eller kanskje du vil prøve lykken i den lokale gruven for å få tak i mineraler og råstoffer som jern, kull og kobber, så lenge du tør å kjempe mot skumle monstre du støter på jo lengre ned du kommer. Du kan raffinere råvarene du får tak i, enten det er animalske produkter eller vekster (eller gruvematerialer). Produktene og råvarene kan du deretter selge, gi til innbyggerne i landsbyen eller bruke for å gjøre gården til et enda bedre sted å være. Dette er spillet som gir deg full kontroll over gårdsdriften, og det er forfriskende avslappende å sette seg ned med spillet for å styre den minste detalj på gården din. Det blir passende nok en fin avkobling fra by-hverdagens kjas og mas.

Hvis ingen av de nevnte oppgavene frister kan du jo alltids ta turen innom landsbyen for å høre om noen har småjobber til deg eller bare drøse med dem. Eller flørte litt, om du vil. Stardew Valley er ikke bare en god romantisert bondegårdssimulator, det er også en romansesimulator (noe som burde tilfredsstille alle dating sim-entusiastene der ute).

Selv om mulighetene for å forsøke å finne seg en livsledsager er mange og gode, er ikke veien frem dit nødvendigvis den beste: gi folk gaver og håp at de begynner å like deg. Selv om dette ikke skiller seg ut fra lignende spill, er dette et tilbakevendende problem som verken føles realistisk eller ideelt. Da er det langt bedre når man i ny og ne aktiverer en enkeltepisode hvor man møter enkeltrollefigurer, snakker med dem og diskuterer med dem. En slik tilnærming til dating føles langt mer realistisk, og lærer oss dessuten en bedre lekse enn «bare du bestikker folk vil de bli forelsket i deg».

De korte dagene i Stardew Valley gjør at spillet får en veldig appellerende tilnærming, og det er fort gjort å begynne å tenke «bare én dag til» - ikke helt ulikt en viss sivilisasjons-simulatorserie. Denne faktoren forsterkes ytterligere av at man rekker ikke å gjøre alt man vil på én dag, i hvert fall ikke når man begynner å få seg et brukbart gårdsbruk.

Samtidig er det ikke å komme unna at selv med alle mulighetene spillet har, er det til å begynne med fort gjort å kjøre seg fast i en rutine. Valgmuligheter har man, men ideelt sett skulle den lille dalen og landsbyen hatt enda mer å by på. Heldigvis bedrer det seg når man kommer seg et stykke ut i spillet, og fan-utviklede modifikasjoner hjelper jo også på, så alt man behøver er å smøre seg med tålmodighet. Roma ble tross alt ikke bygget på én dag, og det blir ikke gårdsbruket ditt heller.

Spillets største ankepunkt er musikken. Lydsporet i spillet er ikke mye å skryte av, og skrus fort av til fordel for musikk eller podcast etter eget valg. At spillet har en egen knapp for å skru av spillyden øverst til venstre, tyder vel egentlig på at utvikleren er klar over dette selv.

Helhetlig sett er det likevel et imponerende stykke arbeid som ligger bak Stardew Valley. Én enkelt manns innsats gjennom fire år må sies å være kronet med seier, og det er imponerende hvor godt spillet flyter og hvor mye man egentlig kan gjøre. Stardew Valley imponerer, og burde være et selvsagt spill for dem som ønsker å prøve seg som bonde uten å måtte ty til overrealistiske simulatorer som Farming Simulator-serien.