Norsk
Gamereactor
artikler

Bokanmeldelse: Spillmagi - fortellinger om dataspill

En gjeng spillere gikk sammen om å skrive en bok om spillopplevelser, i håp om å skape debatt om spill som kultur. Suzanne la fra seg kontrolleren for å se om de har lykkes...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Spillmagi er resultatet av en skrivekonkurranse som ble arrangert av Fritt Ord, i samarbeid med Spillpikene.no og Pressfire.no. Over 180 tekster ble sendt inn til konkurransen, og av disse ble 10 tekster valgt ut til å bli med i tekstsamlingen. I tillegg finner vi fem essays som ble skrevet spesifikt til samlingen, og som fungerer som kommentarer og debattinnlegg til temaene som blir tatt opp i de andre tekstene.

Ideen bak Spillmagi er å gjøre dataspill og dataspillkritikk mer stuerent, og få til en debatt om merittene til dataspill i det offentlige. Som det står på Fritt Ords egne sider:

"Fritt Ords dataspillsatsing «Digitale liv - nye ord om spill» har som formål å bidra til en bredere offentlighet rundt spill og spillkultur. Til tross for at dataspill er et populært og viktig kulturuttrykk vies det sjelden mye plass i offentligheten. Fritt Ord ønsker å bidra til en fordomsfri og kritisk debatt som inkluderer nye stemmer og synspunkter. 

Følgende skribenter er med i antologien: 

Frode Andersen Kristine Ask, Martin Bergesen, Lasse W. Fosshaug, Peder Gjersem, Sofus Fredriksen Greni, Halvard Grimnes Haga, Emil Hammar, Monica Holmen, Lise Lien, Jon Cato Lorentzen, Cecilie Ofstad, Filip Rygg, Tobias Staaby, Lene E. Westerås."

Tekstsamlingen (antologien), som er utgitt av Frekk Forlag, har en god samling av meget forskjellige skribenter - kvinner, menn, profesjonelle skribenter, folk som aldri har blitt utgitt før, akademikere, lekfolk, unge, gamle, hardcore gamere og candycrushere. Boka er delt inn i tre emner: Kamp, Flukt og Vennskap, med tilhørende kommentaressay til hver del. Det hele rammes pent inn av et forord og et etterord, og noen riktig snasne illustrasjoner.

Dette er en annonse:

I tillegg til å gi ut Spillmagi har Fritt Ord også arrangert en del spilldebatter, blant annet en som fant sted på Tilt 2. mai, hvor jeg tilfeldigvis befant meg. Temaet for debatten var spillkritikk i Norge i dag. Hvordan er spillkritikken sammenliknet med andre typer kunstkritikk? Hva har de til felles og hva skiller dem? Vi borer i hvordan spillkritikken bør være, hva vi trenger av den - og undersøker hvordan den er truet. Deltagerne var Valentina Birke, kunstkurator i Hamburg, PLAY - Creative Gaming Festival, Monica Holmen fra Akershus Kunstsenter, Rune Fjeld Olsen fra Level Up og Mattis Folkestad, skaperen av Milkmaid of the Milky Way. Det ble sagt mye interessant under denne debatten, blant annet at historien i spill bør vurderes på lik linje som historien i en bok eller film, at den må sees på med like kritisk blikk. Så det er i den ånden jeg tar for meg denne antologien om spill, det er i denne ånden jeg anmelder dette forsøket på åpne opp spilldebatten til det offentlige.

Artikkelen fortsetter på neste side...

Som spillanmelder og storkonsument av spill kan jeg ikke si noe annet enn at jeg er stor fan av konseptet Spillmagi. Jeg digger tanken bak en slik utgivelse og potensialet den har for å fremme en holdningsendring i dagens samfunn. Hvor mange av oss har ikke fått høre at det å spille er bortkastet tid, at man blir dumme og asosiale av det, at man blir voldelig av det, at det ikke har noen reell verdi? Hvem har ikke blitt møtt med lite til ingen forståelse for det vi driver med? Så fort vi setter fot utenfor vår egen sfære er vi raringer og utskudd som ikke bidrar til samfunnet, og som nekter å bli voksne fordi vi ikke gir opp disse tullete spillene etter at barndommen er over. Det kan bli litt slitsomt i lengden. Denne antologien er et steg i riktig retning. Den gir oss et innblikk i livet til folk som spiller man sjeldent ser i offentlige medier. Den maler spillere som helt vanlige mennesker i alle aldre og fra alle sosiale lag. Dette er ikke historier skrevet utelukkende av 'unge, hvite, sinte menn' som sitter i kjelleren til foreldrene sine og forbanner verden - en stereotyp denne samlingen gjør en god jobb for å bli kvitt. Dette er en viktig bok, absolutt - men er den bra?

Her er problemet: Denne boka er ikke ment for meg. Jeg befinner meg ikke i målgruppa, og derfor kommer nok jeg til å ha et litt annet syn på denne tekstsamlingen enn for eksempel en kulturredaktør som må overbevises om at spill fortjener en plass i offentligheten, eller Randi på 45 som ikke helt skjønner seg på hva det er kidsa hennes driver med. Jeg er allerede overbevist. Jeg skjønner greia.

Dette er en annonse:

For meg fungerer derfor ikke Spillmagi som et debattinnlegg, fordi det er strengt tatt ingen av tekstene jeg føler skaper noe debatt. Alt er for meg selvsagt, og det er ingen av de 15 tekstene som sier noe som får meg til å tenke. Med ett viktig unntak! Jon Cato Lorentzen har skrevet en tekst titulert «Breivik og meg» som handler om hans avgjørelse om å slutte å spille skytespill etter 22. juli. Jeg er ikke enig i konklusjonen hans, og sitter igjen med en ekkel følelse at dette er en tekst som, lest av feil folk, kan nøre opp under den feilaktige oppfattelsen av en korrelasjon mellom voldelige spill og voldelige handlinger. Kudos til redaksjonen for å tatt med denne teksten i en antologi som sikter seg inn på å bidra til en fordomsfri debatt rundt spill og offentligheten. Det er en bra tekst som beveger seg inn i et noe betent territorium.

Bokanmeldelse: Spillmagi - fortellinger om dataspill
Call of Duty: Modern Warfare Remastered

Et annet punkt som gjør at boka feiler litt som debattinnlegg for min del, er mangelen på ny informasjon. Det meste av fakta og statistikk som nevnes, og eksempler som dras frem hvor spill har hatt en positiv innvirkning på noe, for eksempel undervisning, er ting jeg dro frem allerede i begynnelsen av 2014, i artikkelen «Spilla har skylda». Det er tre år siden, og jeg vet jo at det har blitt gjort mye forskning på spill og spillere siden den gang. Med tanke på alle de spillvitenskapelige og akademiske tungvekterne som har bidratt med tekster til denne samlingen, er det kanskje ikke så rart at jeg sitter igjen og er litt skuffa?

La oss heller snakke om Spillmagi som en antologi, og dens litterære kvalitet. Også her føler jeg at den ikke når helt opp. Av 180 innsendte tekster har juryen greid å velge ut ti tekster som er så like at de lett glir over i hverandre. De følger stort sett samme formel: Handlinger og tanker i et gitt spill sidestilt med handlinger og tanker i det virkelige liv. Det er lite som gjør at de skiller seg ut. Også her finnes det heldigvis unntak: «Virkelighetsflukten» av Martin Bergesen og «Nødlanding med Candy Crush» av Lene Westerås. «Virkelighetsflukten» skiller seg ut fra mengden fordi den rett og slett er nydelig skrevet. Den har en nerve og en vilje som jeg føler de andre tekstene mangler. Det er en tekst som tør å være ordentlig sårbar, som slipper leseren inn og lar dem virkelig få føle på ensomheten. Hatten av for Martin Bergesen, altså! Den andre teksten, «Nødlanding med Candy Crush», skiller seg ut fordi det er den teksten med bredest appell. Det er den teksten jeg føler oppfyller formålet med Spillmagi best. Den trekker den tiltenkte leseren inn i en kjent situasjon, og viser med enkle og velkjente midler hvor mye godt spill kan utrette. Hvordan spill lar folk samles og knytte bånd på tvers av alder, kjønn og religion. Lene Westerås mangler den språklige følsomheten til Martin Bergesen, men hun er definitivt den som treffer spikeren best på hodet.

Bokanmeldelse: Spillmagi - fortellinger om dataspill
Super Mario Odyssey

Personlig synes jeg at Spillmagi som konsept er kjempebra, og jeg setter enormt pris på alle som aktivt går inn for å normalisere noe jeg tross alt bryr meg veldig om. Men som skribent, som anmelder, som kritiker ønsker jeg meg så mye mer fra denne boka - mer mangfold i tekstene, mer research, mer å slå i bordet med, mer redigering, mer!

Ideen er god, men for meg så skorter det definitivt på gjennomførelsen. Karakter: 5/10



Loading next content