Den forrige gangen EA sports leverte et bra FIFA-spill, ikke medregnet årets versjon, fokuserte de på gameplay. Det skjedde på høsten i 2011, da de lanserte FIFA 12. De innførte Tactical Defending, et system som ikke var perfekt, men samtidig godt nok til å gjøre det spennende å være forsvarspiller. Derfor handlet det ikke bare om å rase opp og score mål lenger, og meg var dette det første fotballspillet som faktisk ga meg en genuin følelse av sporten det representerte.
Året etter falt dette sammen, og de neste tre årene fulgte spill med et kompromissløst og urokkelig fokus alt annet enn selve fotballen. Folka hos EA Sports var bestemte på å fange magien til ekte fotball, og den berusende jubelen fra tribunen under en skikkelig storkamp. I dette jaget etter å digitalisere sporten de elsker glemte de noe veldig viktig.
Når man følger en fotballkamp fra tribunen eller på TV, er man tilskuer, men det er ikke denne rollen et fotballspill først og fremst skal simulere. Med unntak av i manager-modusen plasserer fotballspill deg i rollen som selve spillerne, og jeg kan love deg at tre skudd i stanga etterfulgt av mirakuløse redninger ikke er på langt nær like kult for spillerne som opplever det ute på banen. På banen gir det grobunn for frustrasjon, selv om folka på tribunene jubler. Når du sitter med kontrolleren er det denne frustrasjonen du kjenner på, ikke gleden til de lavoppløste figurene på sidelinjen.
For hvert nye spill fortsatte EA Sports likevel i samme spor. De brukte uttrykk som "True Human Intelligence", men i realiteten la de til nye, mindre og mindre subtile knep for å dytte kampene i en dramatisk retning. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at de umydiggjorde spilleren i mange tilfeller, ved å fjerne muligheten til å påvirke hva som foregikk på banen.
De benekter det selv, men alle som har noen FIFA-timer på baken fra de siste årene la merke til dikteringen av kampbildet. Alle la merke til at det nesten alltid kom scoringer mot slutten av hver omgang, og at spillerne noen ganger nektet å lystre. Mirakuløse blokkeringer, pasninger som gikk i motsatt retning av der du pekte analogspaken, førsteberøringer og skudd som ikke ble registrert, baller som bestemoren din kunne løpt opp, som likevel rullet ut til unødvendige innkast. Listen med tullball kunne fylt sin egen artikkel, og det verste av alt var at selv Messi, Ronaldo og de beste gutta manglet den viktigste egenskapen til en god spiller. De manglet egenskapen trenere over hele verden alltid maser om. De hadde ikke vilje, de hadde ikke lyst på kula, de hadde ingen interesse av å snappe opp løse baller.
FIFA 16 er heldigvis langt, langt bedre. Takk og lov! Det finnes fortsatt rester av fjaset vi har levd med de siste årene, eksempelvis velger spillet ofte å sende gjennombruddspasninger til en fyr i offside, i stedet for den andre medspilleren du åpenbart ønsker å gi ballen til, men mengden er redusert betraktelig. Årsaken er at EA Sports har tonet ned fokuset på alt rundt, og endelig sett på gameplayet igjen.
Når jeg skal beskrive hva jeg mente var feil med FIFA 15, pleier jeg å ta opp det lille kartet, eller radaren som noen kaller det. Kartet viser hvor alle spillerne befinner seg, og er nødvendig for å kunne sende lange pasninger til folk utenfor bildet. På starten av FIFA 15-matchene var dette kartet fjernet, til fordel for en karusell som ramset opp startoppstillingen til de to lagene! Først da oppramsingen var over et halvt minutt senere kom kartet tilbake, slik at man kunne begynne å spille ordentlig. For meg er dette det ultimate symbolet på det feilslåtte fokuset. Det er presentasjon som går på bekostning av gameplay, kardinalsynden innen spilldesign.
I FIFA 16 derimot, er kartet synlig hele tiden. Tilsvarende er ikke skjermeknappen bare til pynt lenger, og man har i det hele tatt vesentlig større kontroll over spillerne. De lystrer kommandoene dine i langt større grad, og hvis du ber om en pasning på en-touch får du som regel det. De blir ofte litt upresise, ettersom det er vanskeligere så sende gode baller på én-touch, men dét kan jeg leve med. Jeg kan leve med å bli straffet for feil jeg selv gjør. Det er feilene de foregående spillene gjorde på mine vegne, uten min tillatelse, jeg ikke takler.
Nå har jeg skrevet mye om frustrasjonen jeg har følt rundt FIFA 13, 14 og 15, men det er ikke uten årsak. Det er for å gi tyngde til det faktum at FIFA 16 er fritt for brorparten av problemene. Det er et vesentlig bedre fotballspill. Etter tre år i karantene er det endelig moro å spille FIFA igjen. I år har vi omsider fått et fotballspill, og ikke en publikumsimulator. Det er langt fra perfekt, men det er mye nærmere fotballen enn før.