Star Wars Battlefront II

Hele bygningen rister når skuddene fra AAT-en treffer målet sitt i Theed. Flere titalls droider stormer inn mens blasteren min koker når jeg fyrer løs med alt jeg har. Alt vi må gjøre er å ødelegge tjue av dem, så er slaget vunnet. Dette virker lovende. Rundt meg hører jeg ikoniske ting som "Roger Roger", den velkjente lyden av lasere som suser forbi ørene mine, og...en lyssabel?! Plutselig flyr jeg i løse luften, og kjenner pusterøret mitt klemmes sammen. Darth Vader går rolig rundt hjørnet med den røde lyssabelen i høyre hånd og den venstre hånd rettet mot meg og to andre rebeller. Han klemmer fingrene sammen, og slenger alle tre inn i veggen. Mens jeg ligger der døende på bakken ser jeg den tungpustede karen kutte seg gjennom absolutt all motstand, og med det ta kontroll over tronerommet. Slaget er tapt, og det skyldes i hovedsak at imperiet har brukt en pen sum for å tilkalle hjelp fra sjefen selv.

Der har du Star Wars Battlefront II på godt og vondt. Dice, EA Motive og Criterion har atter en gang gjenskapt et av favorittuniversene mine på en fortreffelige måte, samtidig som de har forbedret en rekke ting fra forrige gang. Uheldigvis kommer spillet også med en rekke av de svakhetene jeg fryktet det ville gjøre, noe som setter en ganske kraftig demper på opplevelsen. La oss starte med nyvinningen de fleste etterspurte mest, nemlig historiedelen.

Med all respekt til svenskene har Dice veldig sjelden lyktes med å skape en engasjerende historie i spillene sine. Heldigvis har de fått hjelp av Star Wars-eksperten Mitch Dyer og Spec Ops: The Line-forfatteren Walt Williams denne gangen, noe som helt klart hjelper på. Hovedfiguren Iden Versio er et interessant tilskudd til universet. Fra første stund er det klart at dette er en kvinne rebellene bør frykte, og som har egne følelser og tanker om ting. Hadde spillet latt oss utforske dette i mer enn 4, 5 timer kunne dette blitt noe filmverdig, så det er veldig synd at den korte lengden gjør at historien tar noen veldig tydelige snarveier.

For all del, det man gjør gjennom historien er til tider ganske underholdende. Her får du styre en TIE Fighter i noen massive romkamper, utforske både velkjente og nye planeter som virkelig oser Star Wars, og ta kontroll over flere ikoniske figurer. Problemet er bare at tempoet i både gameplayet og plottet er...vel, merkelig. Du vil nemlig gjøre mye av det samme gang på gang gjennom historien. Er du til fots kan du være veldig sikker på at du må beskytte et spesielt punkt fra horder av fiender, mens flysekvensene som regel bare handler om skyte ned utallige fiender. Ikke akkurat utrolig engasjerende etter den andre eller tredje gangen.

Når det kommer til plottet får hverken figurene eller scenarioene rett og slett nok tid til å virkelig sette seg. Jeg får nesten assosiasjoner til actionspill fra 90-tallet. Tempoet er veldig høyt, så det er sjelden ting rekker å gå mer inn i dybden. Derfor blir det til tider vanskelig å si hvorfor personene i spillet tar de valgene de gjør, og stemningen får aldri tid til å bygge seg opp. Sistnevnte skyldes blant annet at sekvensene hvor man spiller som andre figurer føles slengt inn på måfå, uten å tilføre den gode bakgrunnsinformasjonen eller variasjonen de kunne gjort. Dette er utrolig synd, for jeg kan helt klart se konturene av noe stort i mange av figurene og selve handlingen.

En av grunnene til dette er åpenbart at hovedfokuset på multiplayerdelen av spillet, og her har de gjort en rekke forbedringer siden lanseringen av Star Wars Battlefront. Variasjonen er for eksempel mye bedre denne gangen. Har du lyst til å bare kose deg med en venn uten mas fra andre spillere kan dere drepe horder av stadig mer utfordrende fiender i Arcade Mode. Om du så begir deg ut mot andre spillere kan du delta i de store slagene i Galactic Conquest og Starfighter Assault eller de mindre, mer intense kampene i Blitz eller Strike. Nå trenger du ikke å frykte romkampene like mye lenger heller, for Criterion har forbedret kontrollene betraktelig. Slik både ser og føles kampene like imponerende og intense ut som de vi har sett på film og TV.

Dette gjelder særlig Galactic Conquest for min del. Denne oppdragsbaserte modusen deler de 40 spillerne inn i to motstående lag, hvor hvert lag enten skal beskytte eller angripe et punkt. Antall spillere, den flotte grafikken, det fremragende lyddesignet, og detaljegraden i omgivelsene får dette virkelig til å føles som en stjernekrig. Det nye klassesystemet hjelper også på, for nå løper man ikke rundt blant generiske soldater med ulike våpen lenger. Ser du en fiende kan du være relativt sikker på hvilken taktikk vedkommende vil bruke. Liker du å bare pøse på og ta en del skade er Heavy et godt valg, mens Officer, Specialist og Assault har sine egne roller å fylle. Systemet fungerer ganske godt, og får hver figur til å føles unik.

Denne særegenheten forsterkes av det mye omtalte progresjonssystemet. Hver figur kan nemlig utstyres med spesielle Star Cards som kan forbedre figuren din på ulike måter. Her snakker jeg om alt fra å beskytte deg bedre mot eksplosjoner, la deg bruke veldig sterke våpen, eller belønne deg med flere Battle Points. Sistnevnte kan ha en veldig stor effekt, for nå handler det ikke om å campe foran et symbol for å kunne bruke de sterkeste figurene. I stedet fungerer det litt som de populære killstreak-systemene. Nå må man drepe, skade fiender og fullføre oppdrag for å få poeng som skal brukes for å kunne bruke spesielle figurer, romskip og lignende ting som gir deg et ekstra overtak. Dermed handler det mer om ferdigheter enn å bare vente ved et spesielt punkt for å få en skikkelig godfølelse.

Disse tingene kan nemlig snu kampene totalt om brukt riktig, og det er en fantastisk følelse å redde laget sitt fra et sikkert nederlag med å gå berserk med Darth Maul, Yoda, Rey, Boba Fett, Slave 1, Millennium Falcon eller hva det måtte være. Derfor er det bare ekstra synd at dette systemet på en måte også introduserer det største ankepunktet med opplevelsen.

La meg starte med Star Card-ene. Siden flesteparten av disse skaffes med å åpne loot crates med tilfeldige ting i avhenger forbedringene du kan velge mellom i stor grad av flaks. Her er det ikke snakk om å belønne de beste spillerne for å gjøre det bra, men for det meste om hvem som har vært heldigst når det kommer til hva spillet har valgt å putte i loot craten din. For all del, noen av de beste Star Card-ene kan bare brukes om man er høy nok level eller oppgraderer dem med ressurser som også kan komme i loot crates, men dette er jo bare en begrensning helt i starten. Spillet er ikke engang sluppet i butikkene, og jeg har allerede møtt på spillere med noen av spillets beste Star Cards. Hvordan vet jeg det? Jo, for kortene til spilleren som drepte meg vises på skjermen min mens jeg venter på å spawne igjen. Vet du en av grunnene til dette? For å lokke meg til å bruke penger.

Til tross for at utviklerne allerede har justert prisene på loot cratene og de spesielle figurene flere ganger allerede tar det nemlig fortsatt ganske lang tid å skaffe seg nye ting på om du bruker den vanlige måten. Hvor spill som Call of Duty; WWII og Titanfall 2 belønner oss med nye ting ganske ofte, vil du her i noen tilfeller måtte spille i flere timer for å få råd til en ny loot crate eller figur. "Da er det jo bare å vinne flere kamper da" sier kanskje noen av dere? Det er ikke så lett når personene som har brukt ekte penger har fått tilgang til de beste tingene i spillet allerede, og dermed har et enormt overtak på deg og laget ditt. Jeg har mistet tellingen på antall kamper laget mitt har tapt siden personer på det andre laget dreper oss på millisekunder med ekstremt sterke Star Cards eller helter de har fått i loot crates jeg bare fikk småtteri i. Hadde tapet bare skyldtes de middels ferdighetene mine ville ikke dette vært et problem, men når jeg for eksempel må bruke ti skudd med et våpen for å drepe noen mens motparten dreper meg med to blir det rett og slett latterlig. Igjen, hadde forbedringene til alle disse skyldtes at de har spilt mer eller bedre enn meg hadde det egentlig vært greit. Problemet er bare at jeg nå stadig stiller spørsmålstegn ved om det er tilfellet eller om de bare har betalt for å vinne.

Dette er veldig synd, for som sagt er dette utrolig gøy når alle spillerne er relativt likestilte. Å løpe rundt i vakre omgivelser som er fylt med detaljer fra Star Wars-universet vil glede enhver fan, mens de gode kontrollene og det enkle konseptet er lett å sette seg inn i for alle andre. Det kjennes nesten ut som om man faktisk deltar i slagene fra de ulike epokene, og da særlig i de store Galactic Conquest- og Starfighter Assault-modusene hvor både skalaen og detaljegraden virkelig får vist seg frem. Derfor er det så synd at historiemodusen ikke får den tiden som trengs for å bemerke seg, og at mikrotransaksjonene i multiplayeren virkelig føles som "pay to win" til tider. De gangene sistnevnte ikke setter et sterkt preg på kampene har jeg det uansett gøy, og har troen på at EA og Dice kan komme tilbake fra den mørke siden om de er villige til å revurdere et par ting i fremtidige oppdpateringer. Derfor vil dere nok fortsette å se meg delta i stjernekrigene den kommende tiden også.