Norsk
Gamereactor
anmeldelser
South Park: The Fractured but Whole

South Park: The Fractured but Whole

Suzanne tok igjen på seg rollen som den nye ungen i gata, slang på seg kappe og krone, og bega seg ut for å bli den ubestridte kongen av å legge kabler i South Park.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
South Park: The Fractured but Whole

Fractured but Whole (høhø) er jo, som alle vet, oppfølgeren til det hysterisk morsomme Stick of Truth som kom ut i 2014. Det er igjen Ubisoft som er utgiver og Matt Stone og Trey Parker som står for manus. Spørsmålet på alles lepper nå er jo: Kan Fractured but Whole leve opp til Stick of Truth? Er Coon and Friends interessante nok til å fortjene sitt eget spill?

Spillet tar opp tråden etter Stick of Truth, kidsa leker fortsatt med sverd og magi, og The New Kid har greid å bli konge over en av sidene. Cartman snubler over en konspirasjon som involverer kattene i South Park, og bestemmer seg for at dette problemet må løses av en litt annen type helter - så kidsa legger fra seg trollhatt og tryllestav og tar på seg superheltkostymer i stedet. Så er det duket for kattekonspirasjoner, og borgerkrig mellom Coon & Friends og Freedom Pals (anbefaler alle å se episodene som leder opp til spillet, gir en del nyttig bakgrunnsinformasjon). Jeg har ikke lyst til å avsløre så mye om selve historien i spillet, den er best å oppdage på egenhånd, synes jeg. Men jeg kan nevne at den blant annet involverer å oppdage den tragiske fortiden din som gjorde at du valgte å bli en superhelt, hjelpe politiet med å arrestere (uskyldige) narkotikalangere, lære å fise deg gjennom tid og rom av Morgan Freeman, slåss deg gjennom en strippeklubb i rein Blade Runner-stil og reparere (kjærlighets) forholdet mellom Craig og Tweek.

South Park: The Fractured but WholeSouth Park: The Fractured but Whole
Photo: Ubisoft
Dette er en annonse:

For å være helt ærlig så opplevde jeg historien i Fractured but Whole (høhøh) på samme måte som historien i Fallout 4 - jeg ble distrahert av alle sideoppdragene, og surret stort sett rundt i husene til folk og samlet opp diverse skrap og søppel som jeg kunne bruke til mekking av matretter, kostymer og artifacts (hvorfor er det ingen som reagerer på at en fremmed unge kommer inn i huset deres og roter gjennom skuffer og skap??!). Det er så uhorvelig mye å gjøre i South Park, alt fra å samle memberries og yaoi-bilder av Craig og Tweek, til å banke sjetteklassinger og håndlangerne til Professor Chaos, til å legge de beste kablene i folks toaletter, i et DDR-inspirert minispill!

South Park: The Fractured but Whole
Photo: Ubisoft

Fractured but Whole (høhø) er ikke spesielt nyskapende og kan vel sies å bare være Stick of Truth i superheltdrakt. Spillene er skodd over såpass lik lest at ting jeg skreiv i anmeldelsen av Stick of Truth for over tre år siden, forsatt er gyldige i denne anmeldelsen av Fractured but Whole:

«Det er et RPG satt i South Park, verken mer eller mindre. Det er som en interaktiv South Park-film med alt det innebærer. Jødevitser, abortvitser, prompevitser, gingervitser, metavitser, rektalsondevitser, egentlig alt man forventer fra Trey Parker og Matt Stone.
Og det funker! Innholdet, settingen og kontrollene funker så bra at man skulle tro South Park var som skapt for et turbasert todimensjonalt RPG.»

Dette er en annonse:

«Selv om ikke Stick of Truth er et nyvinnende spill, er det fordømt morsomt og særs underholdende. South Parks humor og glimt i øyet er en forfriskende bris i en sjanger som ofte er veldig seriøs og tar seg selv litt for høytidelig, noe de andre figurene i spillet kommenterer både titt og ofte. De gjør narr av den stumme protagonisten, de klager når du går rundt og leiter etter ting istedenfor å fortsette med oppdraget, de blir utålmodige og tar frem mobilen hvis du bruker for lang tid på å bytte og oppgradere klær og våpen. Kampene blir noe repetitive etter hvert, men du får fort nye, morsomme angrep som gjør kampene underholdende igjen, og det er en fin progresjon på fiendene du møter.»

South Park: The Fractured but Whole
Photo: Ubisoft

Og det er helt greit for min del! Jeg hadde det ustyrtelig morsomt med Stick of Truth, og jeg har det ustyrtelig morsomt med Fractured but whole (høhø) nå. Den absurd upassende humoren, de herlige figurene (og deres ekstremt politiske ukorrekte superhelt-personaer), innsidevitsene og alle de små detaljene er det som gjør Fractured verdt å spille. Det er nok nye ting i spillet til at det ikke føles som gammelt oppgulp - kampsystemet er oppgradert, du har en hel masse valgmuligheter når gjelder klasse, evner og kickass superangrep og den personlige informasjonen til figuren/superhelten din kan trikses og mikses med. Du kan velge kjønn, legning, trosretning, moralsk innstilling, svakheter osv. Og disse valgene har faktisk noe å si for hva som skjer i spillet! For eksempel, etter at jeg hadde valgt kjønn og legning, ble jeg angrepet av en gjeng med rednecks som «don't take kindly to your kind around here». De forskjellige fiendene man møter har spesifikke angrep, og er såpass varierte at det tar mye lenger tid før kampene virker litt ensformige i Fractured enn i Stick of Truth.

Menysystemet i Fractured but Whole (høhø) er også mye diggere enn i Stick of Truth. Det er satt opp som en mobil og det er en app til alt du trenger: Crafting, Costume, Artifacts, Powers, Allies og all den jazzen der. Brukergrensesnittet er himla intuitivt og veldig raskt. Det er null stress å bytte mellom forskjellige evner og ferdigheter, eller bytte ut artifacts (gjenstander som gir bonuser til evner, ferdigheter og stats). Bytte og tilpasse kostyme går lett som en plett. Kart er lett tigjengelig. Mekking er supersimpelt! Oppskrift + ingredienser = voila!

Kampmenyen er også himla brukervennlig. Alle angrepene du har tigjengelig er bundet til en knapp, trykk på knappen, se retning, rekkevidde og eventuelle effekter av angrepet ditt, trykk på X for å bekrefte, eller R1 for å kanselere og velge et annet angrep (på PlayStation).

Det beste med det hele er egentlig at man kan dra opp mobilen i forstadiet til (de fleste) kampene og bytte ut allierte, og trikse og mikse med angrepene dine (skulle du ikke suse gjennom på første forsøk).

South Park: The Fractured but Whole
Photo: Ubisoft

Men, det er noen skår i gleden. Dårlig informasjon og tidvis dårlig spilldesign er to av dem. Noen ganger er det ekstremt lite intuitivt hva man skal gjøre for å løse et oppdrag, og man får beskjed om å bruke angrep eller evner man ikke har lært ennå, uten å få vite hvor eller hvordan man kan lære dem. Det ble en del hytting med neven og frustrert prøving og feiling, for å si det sånn!

Eventuelt så er man så uheldig at man havner i en obligatorisk bosskamp i løpet av hovedoppdraget, som man ikke kan unngå, og som man ikke kan vinne fordi man egentlig er litt underlevlet, selv når man skrur ned vanskelighetsgraden til Casual! Kan hende det i tillegg er en bosskamp som består av flere deler og når man dør i siste del må man begynne helt på nytt! Og kanskje se alle filmsekvensene helt på nytt fordi man ikke kan hoppe over dem! Og kanskje har hovedbossen uendelig med liv, er immun mot alle angrep, har et instakill-angrep som overstyrer det turbaserte kampsystemet, og som har en enorm rekkevidde, så den eneste taktikken man sitter igjen med er å hele tiden løpe fremover, men det funker faderullan meg ikke fordi de fiendene man allerede har bekjempet dukker opp igjen og roundhouse-sparker deg rett tilbake i nedslagsfeltet til hovedbossen og så rekker man ikke løpe unna fordi angrepet hennes avbryter turen ens og man blir knust til døde under en umennseklig svær stripper-ræv??! Hypotetisk sett ville det vært et noe spenstig design-valg, for å si det mildt. Det eneste som kunne ha gjort det verre var om det, for eksempel, var tre vansklige bosskamper rett etter hverandre.... F%&#!

Etter litt hytting med begge never og mye roping av obskøniteter til TV-skjermen, fikk jeg roet meg såpass ned at jeg kunne nyte spillet igjen. For spillet er himla fornøyelig! Jeg digger alle småstikkene til DC og Marvel, jeg digger at spillet er så fantastisk tullete og samtidig greier å være samfunnskritisk og sette søkelys på aktuelle problemstillinger. Ja, Fractured but Whole (høhø) er Stick of Truth i superheltdrakt, men som storkonsument av tegneserier og superheltfilmer har Coon and Friends alltid stått mitt hjerte litt nærmere enn trollmennene og alvene i Stick of Truth. Spillet fyller skoene til forgjengeren sin, og enda litt til.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Prompehumor, korte lastetider, masse valgmuligheter, kule sideoppdrag, enormt mange spennende detaljer overalt, sømløs overgang mellom spill og filmsekvens
-
Lite veiledning, dårlig markering av vanskelighetsgrad på oppdrag, vanskelig av feil grunner, litt ensformig
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

9
South Park: The Fractured but WholeScore

South Park: The Fractured but Whole

ANMELDELSE. Skrevet av Suzanne Berget

Suzanne tok igjen på seg rollen som den nye ungen i gata, slang på seg kappe og krone, og bega seg ut for å bli den ubestridte kongen av å legge kabler i South Park.

0
Se oss spille From Dusk till Casa Bonita

Se oss spille From Dusk till Casa Bonita

NYHET. Skrevet av Suzanne Berget

Den første utvidelsen til Fractured But Whole har kommet ut, og på tirsdagens utgave av GR Live brukte vi to timer med å kose oss med dette herlige historietillegget til...



Loading next content