Under utviklingen av Ghost Recon: Wildlands satt Ubisoft Annecy, et studio som vanligvis pleier å hjelpe andre Ubisoft-studioer med å realisere deres drømmeprosjekter, og lagde fjell til spillets store verden. Under denne prosessen ble det sådd et frø hos de ansatte, et frø som spiret til å bli en drøm om at også de kunne lage et eget storspill.
Det var slik Steep ble født. Spillet fikk dog en blandet mottakelse på årets E3-konferanse, og det skyldtes hovedsakelig at fansen er vant til at Ubisoft avslutter konferansene med heseblesende actionspill. Steep er litt mer avbalansert, et skisportspill i all sin enkelhet, og det er ikke overdrevet som eksempelvis SSX.
Steep er en reise ut i det ukjente, for sjangeren er relativt uutforsket i denne formen. Det har likevel noen av Ubisofts kjennetegn, som er frihet, flerspiller og stramme mekanikker. Kan Steep tilby en unik spillopplevelse i et AAA-marked fullt av skyting og action?
Det første du bør merke deg er at tempoet i dette spillet er skrudd veldig ned, i hvert fall sammenlignet med andre Ubisoft-spill, men også i bransjen generelt. Vanligvis blir spill av denne typen spritet opp med eksplosjoner, farger og snøskred som i SSX, eller så blir det et gratisspill slik som Snow. Dette skyldes at utviklerne tviler på at et rendyrket skisportspill er i spillernes interesse. Steep tar derfor en sjanse - en mye større sjanse enn noe skytespill.
Steep har et litt mer realistisk preg. Det er likevel arkadeaktig, men farten er senket og animasjonene er realistiske. Det føles jordnært, og det føles fantastisk. Alpene er din lekegrind, og etter en kort introduksjon til ski, snowboard, vingedrakt og paragliding kan du bevege deg fritt rundt på jakt etter ny opplevelser, spesielle begivenheter eller kjøre om kapp med venner. Det finnes veldig mye å gjøre, men det hele er presentert veldig enkelt. Jeg får raskt følelsen av at Steep er bygd rundt én filosofi, og det er at ingenting skal stå i veien for den deilige følelsen av å gli nedover fjellsiden.
Spillet har selvsagt en struktur og en progresjon du følger, og det begynner med en innføring i hva de ulike begivenhetene går ut på. Disse varierer i både art og vanskelighetsgrad, og de kan eksempelvis handle om å få flest poeng, kjøre raskest eller unngå hindringer. Du kan også finne nye venner og designe dine egne linjer. Alt er åpent for spilleren, og det veves sammen med et level-system som lar deg låse opp nye antrekk, ski, brett og fallskjermer.
Alle disse systemet utgjør til sammen det vi med tiden har lært oss å kjenne som et typisk Ubisoft-spill, altså at det appellerer til spillerens lyst til å fullføre og rydde opp på kartet. Steep er stappfullt av målere som sakte fylles opp og gir deg oversikt over aktivitetene dine. Dette er grunnmuren som opplevelsen bygger på, og det er lett å tenke at det er jaget etter fremgang og belønninger som skal motivere. Steep handler dog om noe mye enklere.
I dette spillet skal du ned fra en fjelltopp, og uansett hvordan man vrir og vender på det er det følelsen av å gli gjennom snøen som avgjør kvaliteten. Heldigvis er spillet glimrende på dette punktet. Spillfigurens kontakt med underlaget føles nemlig ekte, og dette gjør kjøringen til noe ganske tilfredsstillende. Triksene er også enkle å utføre, og det er her lyspunktet i Steep melder sin ankomst. Siden spillet har en så enkel struktur og så rent design, får man bedre tid til å sette pris på kjerneopplevelsen - nemlig at Steep bare føles godt å spille.
Ikke alle disiplinene fungerer like godt, og det er spesielt vingedrakt og fallskjerm. Her er kontakten med underlaget fjernet (med mindre du er uheldig), og de klarer ikke å få frem den samme følelsen som ski og brett gjør. Flyvingen ender i stedet opp med å føles fremmed når man ser på helheten i spillet. Heldigvis kan man nesten alltid styre unna disse aktivitetene, men det er fortsatt rart at utvikleren har inkludert noe som utelater elementer som gjør Steep unikt.
Selv om Steep presenterer alpene på en vakker måte, er det fortsatt spesielt ett problem som melder seg ganske tidlig. Spillet er flott både fra fjelltoppene og når du freser gjennom en snøstorm på vei nedover, men det mangler en egen identitet. Utseendet kan nemlig være litt generisk, og det etablerer ikke noen egen personlighet. Det er absolutt flott grafikk, men spennende er det ikke.
Heldigvis ødelegger ikke dette totalopplevelsen. Det å lansere Steep er like dristig som det er når ekstremsportutøverne kaster seg utfor fjellsidene. Dette er et storslått spill om noe så enkelt som å kjøre på snø. Overraskende nok er det denne enkelheten som gjør det så tilfredsstillende å spille, og det er tross alt det viktigste.