Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Street Fighter V

Street Fighter V

Nytt romertall betyr vanligvis en liten revolusjon i både Street Fighter-serien og sjangeren som helhet. GRs største fighting-nerd har gått etter sømmene på Capcoms nyeste...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Street Fighter er blant spillseriene jeg har brukt mest tid på gjennom tidene. Det er den eneste serien som får meg til å bla opp tusenvis av kroner for arcade joystick-kontrollere, eller en flunkende ny konsoll dersom det skulle være nødvendig. For å sitere Grandiosa-reklamen: Vi snakker ekte kjærlighet.

Før Street Fighter V-lanseringen hadde jeg likevel en ekkel følelse. Årsaken var at ingenting av det Capcom hadde vist frem hadde pirret nysgjerrigheten. Ikke skikkelig. Med tanke på at hvert nye spill tidligere har vært en milepæl for sjangeren, var jeg overrasket over dette. Følelsen av at noe manglet var vanskelig å riste av seg.

HQ

La oss se på det. Street Fighter II var spillet som i prinsippet oppfant den moderne fightingsjangeren. I Alpha fikk vi skikkelige komboer og evnen til å blokkere i lufta. Med Street Fighter III kom kontringsangrepene som endrer alt, før Street Fighter IV fant en fungerende 3D-formel for serien og tok den over i 2000-tallet. Street Fighter V ser på sin side ut som en litt penere versjon av Street Fighter IV, hverken mer eller mindre. Hvor er de revolusjonerende nyhetene denne gangen?

Dette er en annonse:

Faktisk var førsteinntrykket nokså dårlig. Etter en introduksjon kastet jeg meg ut i enspilleren for å få litt følelse på hvordan kontrollene var. "Litt" er et nøkkelord her, da hver av figurene kun har en bitteliten historie knyttet til seg, som knapt tar fem minutter å jobbe seg gjennom. Mellom matchene blir man servert skuffende stemmeskuespill og meningsløst tullball, og det føres ut som alt er over før det har begynt skikkelig. Hvis du forguder Street Fighter-universet og dets innbyggere er det kanskje noe å hente her, men ikke ellers.

Street Fighter VStreet Fighter V
Street Fighter VStreet Fighter VStreet Fighter V

For meg har det det alltid vært selve slåssingen som har betydd noe, men i lys av historiedelene til spill som Mortal Kombat, blir det vanskelig å se på Street Fighter V-enspilleren som noe annet enn dramatisk underveldende. Capcom har sagt at mer innhold er på vei, men det hjelper jo ikke noe som helst her og nå!

Dette er en annonse:

Heldigvis er fightingspill mer enn noe du nyter alene mot datastyrte motstandere. De egner seg bedre enn de fleste sjangre for spilling med flere i sofaen (eller over nettet) og i Versus-modusen er det ikke engang mulig å sette opp kamper mot dataen. Dette er ikke en kjempekrise i seg selv, men det frarøver meg likevel muligheten til å trene mot kompisenes favorittfigurer på høyeste vanskelighetsgrad, for å kunne knuse dem neste gang de er på besøk. Jeg stusset derfor over fraværet av datastyrte motstandere.

Jeg stusset også over menyene i seg selv, som jeg faktisk opplever som svakere enn i forgjengerne. Det er ingen kjempeproblemer, men små irritasjonsmomenter som at man ikke kan gå tilbake hvis man roter seg inn i "key selection"-menyen ved en feiltagelse. I stedet må man gå manuelt ned og velge exit. På samme måte har Player 1 all makt når en kamp er over, uansett hvor lyst Player 2 måtte ha på å bytte fighter. Dette har ført til en masse uønskede rematcher fordi Player 1 var for rask på labbene med å klikke seg videre. Igjen, ingen krise, men irriterende, og sammenlignet med det nå ett år gamle Mortal Kombat X fremstår Street Fighter V som rotete og teknisk svakt.

HQ

Som du skjønner er det nesten som om Street Fighter V har gått aktivt inn for at jeg skal mislike spillet. Det lykkes til en viss grad med denne selvdestruktive innstillingen, men ikke helt. For når alt kommer til alt er det jo selve slåssingen som er avgjørende her, og selve slåssingen fungerer!

Street Fighter V har bare 16 spillbare figurer, men rollegalleriet oppleves likevel som nokså robust. Capcom har dessuten vært fornuftige nok til å stokke om skikkelig og gjøre noen endringer som faktisk merkes. Du kan ikke lenger være lat og velge Blanka eller Guile. De er ikke med fra start, og til og med nærmest hellige figurer som Ken har blitt gått i sømmene. Mer bestemt har han blitt endret slik at kontrasten mellom han og Ryu blir tydeligere.

Innad i selve kampene har Focus-angrepene fra Street Fighter IV blitt erstattet av noe Capcom kaller et V-meter (Variable System). Hva systemet tillater deg å gjøre er individuelt for hver fighter (altså variabelt), men grunntanken er at disse manøvrene skal være så enkle å aktivere at selv amatører skal få bra utbytte av dem. Ved siden av har man EX-metere som fungerer på samme måte som tidligere. Du kan bruke det til å styrke angrepene dine, eller til å sette igang sinnssyke Critical Arts-komboer som kan minne om Xray-angrepene i Mortal Kombat X. Her er det ikke snakk om like mye blod, riktig nok. Å bruke det nye V-meteret fungerer godt helt spontant, og etter bare noen få runder er det en naturlig del av matchene.

Street Fighter VStreet Fighter V

På forhånd trodde jeg Nash, som var favoritten min i Alpha, kom til å fortsette som min "go to"-fighter. I likhet med endel andre figurer har imidlertid Nash gått gjennom noen nokså store endringer. Det klassiske "charge"-angrepet hans er blitt erstattet av vanlige kvart- og halvsirkelangrep, noe jeg synes er synd. Joda, det gjør spillet mer homogent og kanskje lettere for nybegynnere å komme inn i, det koster mer enn det smaker i min bok. Å strømlinjeforme spillet med slike virkemidler gjør totalpakken mindre attraktiv for oss veteraner, og det er jo ikke slik at nybegynnere skal forbli nybegynnere for alltid.

Uansett ble det etter hvert tydelig at Necalli var min nye favoritt. Han er rask og effektiv og erstatter på mange måter Blanka, både med tanke på utseende og stil. Mot erfarne motstandere vil jeg nok slite, men står jeg overfor noen som ikke har spilt fightingspill på en stund er han selvskreven.

Samtidig er de andre nykommerne gode. Brasilianske Laura er en mester på Matsuda Jiu-Jitsu, og er veldig underholdende å spille som. Hun kan faktisk bli min nye favoritt etter Necalli. Videre har vi Rashid, som også er lynrask og underholdende, og på mange måter beveger seg som Guy. Jeg vil også trekke frem Fang, rett og slett fordi han er så utrolig makaber. Han som er blitt kritisert for å være mer som en SNK-figur enn noen av de andre i Street Fighter-befolkningen. Den debatten skal jeg ikke slenge meg ut i, men det er et faktum at han høres rar ut, at han oppfører seg rart og at han har de merkeligste våpnene i hele Street Fighter-serien så langt. Det er praktisk talt umulig å forutse hva han vil gjøre, så mot Fang er definitivt angrep det beste forsvar.

Street Fighter V
Street Fighter VStreet Fighter V

Street Fighter har blitt bygget opp fra bunnen av. Det har blitt endret, skrudd og fikset på en masse frem mot lanseringen. De som er vant til å spille med harde angrep kommer til å få det litt tøffere denne gangen, da slike angrep ser ut til å være litt tregere enn før. På denne måten oppfordrer spillet deg til å bruke flere raske og halvraske angrep også. Det oppfordrer deg til en god blanding.

Begrepet "blandet" fungerer for øvrig også når det gjelder mine følelser om dette spillet. På den enes siden føles Street Fighter V litt uferdig, og jeg skulle gjerne sett flere figurer, en mer omfattende enspillerdel og bedre menyer. På den andre siden er det neste umulig å legge fra seg kontrolleren, selv om dette ikke er det samme massive hoppet fremover som de forrige gangene Street Fighter byttet romertall i enden av tittelen.

Ingen kan ta fra Capcom at de har skapt et meget solid fundament her, og de har absolutt noe å bygge på for fremtiden slik de planlegger. Samtidig betyr dette at spillet slik det fremstår nå, før balanseringer og inkluderingen av patcher, oppdateringer og DLC-pakker, er langt fra perfekt. Et bra prospekt for de tålmodige, mindre godt for de utidige.

HQ
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Klokkerene nye fightere, suveren spillkontroll, gjennomtenkte gameplay-nyheter, flott design, bra musikk, støtter PS3-joysticker.
-
For få figurer, ugjennomtenkte menyer, stusselig singleplayer, teknisk svak grafikk, føles noe uferdig.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

1
Street Fighter VScore

Street Fighter V

ANMELDELSE. Skrevet av Jonas Mäki

Nytt romertall betyr vanligvis en liten revolusjon i både Street Fighter-serien og sjangeren som helhet. GRs største fighting-nerd har gått etter sømmene på Capcoms nyeste...



Loading next content