Det har gått to år siden Corypheus ble beseiret av Inkvisitoren og gjengen hennes. To år med fred og fordragelighet i Thedas. Ja, så mye fred og fordragelighet at Ferelden og Orlais har begynt å murre om at Inkvisisjonen kanskje ikke er like nødvendig lenger. Trenger de virkelig å ha bevæpnede styrker i både Ferelden og Orlais? Trenger de å ha ambassadører og representanter i enhver regjering og organisasjon? Trenger de alle pengene og hemmelighetene, all denne makten? Selv den nye Divine har sterke og tette bånd til Inkvisisjonen.
Kampen mot Corypheus er over. Inkvisisjonen burde være over. Divine Victoria kaller derfor inn til et Opphøyet Råd i Halamshiral, hvor Inkvisisjonens skjebne skal avgjøres. Inkvisitoren tar det ikke så tungt. Det er en gyllen sjanse til å treffe igjen de vennene som forlot Inkvisisjonen da kampen var over, og alle dukker opp, med ett unntak, så klart. Dorian har vært opptatt i Tevinter, Varric har hatt masse å ta seg av i Kirkwall og Blackwall har endelig blitt en Warden. Vivienne jobber fremdeles med å bli Grand Enchanter, mens Cassandra har byttet navn til Victoria og blitt overhodet til the Chantry. Jeg dør av latter første gang jeg ser henne i hvit habitt. Hun ser enormt ukomfortabel ut!
Forhandlingene går av stabelen, men det oppstår problemer nesten umiddelbart. Typisk! En tjener ved Vinterpalasset har funnet en død qunari på et sted hvor det strengt tatt ikke burde være døde qunarier. En etterforskning settes igang, som etter hvert leder til en eluvian. Inkvisitoren tar med seg kompisene sine gjennom det magiske speilet, og finner en plass hvor det plutselig er magiske speil så langt øyet kan se. Pussig, ettersom Morrigan fikk det til å virke som det bare var et par igjen. Alle fører forskjellige steder, og på alle stedene kryr det av qunarier som ikke er spesielt glade for å se Inkvisisjonen. Vi finner fort ut at en invasjon er på gang, og Iron Bull skjønner ingenting. Han burde i det minste ha hørt rykter om det, i og med at han er Ben-Hassrath og alt mulig. Det blir uansett Inkvistorens jobb å stoppe qunariene før de sprenger hele sørlige Thedas i lufta, bokstavelig talt. Samtidig er selvfølgelig ikke situasjonen så enkel, for det er jo så klart andre fiender og motivasjoner bak denne såkalte invasjonen.
I den siste DLCen til Dragon Age Inquisition får man oppleve ekstremt mye i løpet av de knappe 6-7 timene man bruker gjennomspillingen. Dette er et ekstremt intenst kapittel i DAI-historien. Man får nye og oppgraderte "skill", nye måter å oppgradere rustningen sin på, muligheten til å dele oppskrifter og schematics på tvers av karakterer og man får se direkte følger av noen av de valgene man tok i hovedspillet. Noen av følgene er morsomme (som Cassandra i "nonnehabitt"), mens andre er hjerteskjærende og helt uventede. Jeg satt faktisk igjen med en klump i halsen og litt rusk i øyet etterpå.
Man får også et dypdykk i alvenes historie når man bruker eluvianene til å følge etter qunariene. Man havner i en slags limbodimensjon som minner ekstremt mye om The Ways fra Wheel of Time. Denne limbodimensjonen er en ruin fra alvenes storhetstid, og her oppdager man at det man trodde man visste om alvene, og gudene deres, kanskje ikke stemmer helt. Sannheten kan se veldig annerledes ut etter et par tusen år.
Kvaliteten på grafikken i Trespasser varierer kraftig. Puppene til Inkvisitoren min har for eksempel aldri sett så rare ut, som om noen har bestemt at strutte-Bhen til Jean Paul Gaultier ikke var ekstrem nok! En del av filmsekvensene kuttes av litt for tidlig, og noen ganger er munn og stemme ikke synkronisert i det hele tatt. Til tross for dette nøt jeg hvert sekund av Trespasser! Kampene var utfordrende (qunari er bad-ass!), områdene var pene og varierte og historien som blir fortalt er Dragon Age og Bioware på sitt beste. Mange spørsmål blir besvart, men man sitter også igjen med en del nye.
Trespasser virker på mange måter å ha samme funksjon for Dragon Age Inquisition som Awakening hadde for Dragon Age 2. Den nøster opp endel løse tråder fra hovedspillet, samtidig som den helt klart legger grunnlaget for noe mer. Spørsmålet er jo nå om den bygger opp til enda en DLC, eller om den faktisk er springbrettet til et helt nytt Dragon Age-spill. Jeg håper helt klart på det siste, og synes det virker mest sannsynlig. En ny DLC nå virker bare rart, med tanke på hvor endelig avslutningen på Trespasser føltes.
Det var som lese siste kapittel i en bokserie jeg har lest kjempelenge, og nå sitter jeg og tenker: Hva nå? Jeg har spilt Dragon Age nesten kontinuerlig siden november i fjor, og har lagt ned rundt 250 timer i spillet. Jeg er ikke helt klart for å slutte riktig enda, men hvor lenge må jeg vente på en oppfølger? Måneder? År? Hva skal jeg ta meg til i mellomtiden? Kanskje jeg skal lage en ny karakter, ta litt andre valg denne gangen, og se om jeg kan forbedre skjebnen min? Det er jo tross alt en liten stund til Fallout 4 kommer ut, fremdeles...