Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Danganronpa 2: Goodbye Despair

Danganronpa 2: Goodbye Despair

Ut på tur, aldri sur. Eller nervøs. Eller redd. Eller ødelagt for livet. Tomas har anmeldt Danganronpa 2.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Velkommen om bord på klassetur til et vaskeekte tropisk øyparadis! Her på Dangan Island kan du stifte bekjentskap med dine medelever i idylliske og solrike omgivelser. Enten du vil slåss mot bølgene ved strandkanten, dra på kokosnøttjakt eller rett og slett slappe av ved bassengkanten, så er dagen din. Det er ingen grunn til hjemlengsel, for hvis du noensinne skulle få lyst til å dra fra øya, så er alt du må gjøre å ta livet av en av dine reisekamerater.

Danganronpa: Trigger Happy Havoc var en jevnt over trykkende og ubehagelig opplevelse. Og er med det, kanskje det beste spillet på PS Vita. Du inntok rollen som Makoto Naegi, en skolegutt som var blitt tatt inn ved det prestisjetunge akademiet Hope's Peak, der kun de flinkeste og mest lovende elevene har adgang. Hans klassekamerater var supertalenter som «den ultimate baseballspilleren» og «den ultimate gambleren». Alt skulle imidlertid gå fryktelig galt allerede på første skoledag. Makoto og hans femten medelever ble, følg med i svingene nå, sperret inne på skolen av en ondsinnet, mekanisk bjørn og tvunget til å drepe hverandre for å kunne slippe ut igjen. Nå har, merkelig nok, det samme skjedd igjen med seksten nye elever. Denne gang på en sydhavsøy, med en gutt som heter Hajime Hinata i hovedrollen.

Danganronpa 2: Goodbye Despair
Det er duket for en ny kamp mellom håp og fortvilelse

Ved første øyekast virker Danganronpa 2: Goodbye Despair som et spill som er dømt til ikke å gjenta suksessen til forgjengeren. Det virket litt for kjent. Nok en gang skal du avsløre hvem som er gjerningsmannen bak hvert mord, noe du som sist skal gjøre ved å samle bevismateriale og presentere dine funn i en minispillbasert rettsak. Det jeg ikke trodde jeg skulle få oppleve på nytt, var den enorme spenningen man kjente på kroppen i det første spillet. De mangfoldige og kreative mysteriene fra det første spillet var blitt løst, og det kunne da ikke gå an å bygge opp den samme bisarre atmosfæren igjen?

Dette er en annonse:

Der tok jeg feil. De første minuttene i Danganronpa 2: Goodbye Despair virker nokså kjent, men så rakner det, og spørsmålene, mysteriene og den totale forvirringen kommer smygende tilbake. Hvordan kan Hajime sitt kull ha havnet i samme situasjon som Makoto og de andre? Hvor er Makoto nå, egentlig? Og hvorfor er en av elevene fra det første kullet med i denne klassen også? Husker han ikke noe fra forrige gang? Etter hvert som gåtene hoper seg opp innser jeg at det virkelig er duket for mer av det samme, med all den neglebitingen det innebærer.

Danganronpa 2: Goodbye Despair
Vi får et gjensyn med denne karen. Men hvorfor? Og hvordan?

Ja, Danganronpa er fortsatt den samme krysningen mellom en visuell novelle og et mordmysteriespill. Selv oppbygningen er lik. Til å begynne med får du et par rolige dager på å utforske øya. I løpet av denne tiden får du både hint som kan hjelpe deg med å forstå spillets mange mysterier og en mulighet til å knytte tettere bånd med dine medelever, som også kan hjelpe deg med å besvare noen av gåtene. Det gjelder å tenke over hva du leser. Gjør du ikke det, kan nøkkelen til et mysterium lure seg forbi deg i en bisetning. Det blir ekstra morsomt å spille spillet to ganger for å se hvor mange åpenbare hint som smøg seg forbi deg.

Etter en gitt tid vil et mord inntreffe, og da må du sammen med dine medstudenter etterforske saken for å avsløre morderen. Klarer du det, blir morderen henrettet. Klarer du det ikke, går morderen fri, og du og de resterende studentene blir henrettet i stedet. Det høres usedvanlig brutalt ut, og det er det. For å være ærlig skjønte jeg aldri helt hvordan Danganronpa: Trigger Happy Havoc slapp unna med 16 års aldergrense. Denne gang er henrettelsesscenene blitt tonet ned, og føles mindre alvorlige og enda mer bisarre. Magen vrenger seg, men kanskje ikke fullt så ille.

Dette er en annonse:
Danganronpa 2: Goodbye Despair
Duellering på liv og død: Rebuttal showdown

Før alt styret med henrettelser skal det holdes en rettsak. Grunnsteinen i rettergangen er fortsatt minispillet Non-Stop Debate, der du sikter inn på argumentasjonen til dine medstudenter, etter hvert som ordene deres svever over skjermen, og fyrer av bevis som motsier deres påstander. Nytt for Danganronpa 2 er at du nå enkelte ganger kan fremlegge bevis som støter opp om andres utsagn. En frisk nyhet, som tvinger spilleren til å tenke i nye baner.

Mens bevisene du presenterte i den gamle utgaven av Non-Stop Debate pleide å bli tatt for god fisk, må du nå tåle at andre ikke alltid lar seg overbevise, men kommer med innsigelser til påstandene dine i minispillet «Rebuttal Showdown». Her skal du kutte gjennom argumentasjonen deres med et sannhetssverd. Det er morsomt nok, men spillereglene virker kanskje litt løst definerte, og det var ikke godt å si hvor mange «hogg» man behøver for å skjære igjennom hver enkelt setning. Etter hvert som jeg ble vant til de litt knotete kontrollene virket det imidlertid som et ålreit innslag, spesielt siden en del av protestene til medstudentene kan være ting du selv lurer på.

Danganronpa 2: Goodbye Despair
Logic dive skiller seg ut fra de andre minispillene

Det minst givende minispillet fra Danganronpa: Trigger Happy Havoc var utvilsomt det i overkant simple Hangman's Gambit. Derfor har utvikleren like gjerne skrapet denne delen fullstendig, og byttet det ut med et helt nytt minispill som heter Hangman's Gambit (improved). Mens man i det gamle Hangman's Gambit skulle gjette seg frem til et ord ved å trykke gjentatte ganger på bokstaver som dukket opp på skjermen, skal man nå kombinere to og to bokstaver. Dette er et langt mer utfordrende spill som krever at du tenker deg fram til løsningsordet samtidig som du passer på at ulike bokstaver ikke krasjer i hverandre. En klar forbedring.

Til sist er det et helt nytt spill som heter Logic Dive, der du surfer gjennom en surrealistisk tunnel og blir presentert med ulike veivalg. Tror du morderen brukte en øks, styr til venstre. Tror du morderen brukte en kniv, styr til høyre. Dette spillet krever noe mer koordinasjon enn det krever logisk tankegang, men det er et ålreit avbrekk fra å alltid trykke på ord og bokstaver.

Danganronpa 2: Goodbye Despair
Enkelte av karakterene fremstår ofte som "typer" i stedet for å ha skikkelige personligheter.

Med alle disse nye måtene å finne fram til morderen på, følger det at rettsakene er blitt en del lengre. Faktisk er de nå inndelt i to deler med en pustepause imellom. For å rettferdiggjøre den ekstra lengden, er de også blitt ganske komplekse, allerede fra den første rettsaken, og det hender at jeg stusser litt ved hvor gyldig logikken i spillet egentlig er. Mine egne innvendinger ble i all hovedsak besvart etter å ha spilt spillet to ganger, så det gjelder å følge nøye med i timen hvis man ikke vil falle av. At det ikke nytter å spille spillet når man er trøtt, fant jeg ut på den harde måten.

Nå som vi har fastslått at spenningen er på plass og at rettergangen er minst like interessant som før, er det kanskje på tide å gå løs på en av Danganronpa 2: Goodbye Despair sine mindre sjarmerende sider, og det er spillets evne til å overdrive. Danganronpa er en både morsom og bisarr opplevelse, men det kan gå litt langt, og utvikleren blir noen ganger litt for opptatt av å slenge rundt med referanser til popkultur og det man på engelsk kaller «fan service».

Danganronpa 2: Goodbye Despair
Slem eller snill? Kaninen Usami er at av de mange mysteriene i Danganronpa 2

Det er kanskje spesielt å påpeke at et spill om tenåringer som henrettes har noen usmakelige øyeblikk, men det har det, og disse stundene føles unødvendige, mer enn noe annet. Det er tydelig at Danganronpa er kjent med sine egne synder, da karakterene i spillet, og spesielt bjørnen Monokuma, ironiserer over en del av det mindre elegante innholdet. Men selv om jeg får selvironi til dessert, endrer ikke det faktum at hovedretten smakte surt.

Noen dumme øyeblikk er imidlertid langt fra nok til å ødelegge Danganronpa 2. Oppfølgeren byr på en del små forbedringer, men viktigere er det at det utrolig nok har beholdt forgjengerens nesten unike evne til å virke forstyrrende på spilleren. Dette er det omvendte av terapi, og fortellingen har et spenningsnivå som når vannvittige høyder, om ikke helt opp til nivået til det første spillet. Forøvrig er spillet proppet med fin musikk og ekstrainnhold som utbroderer Danganronpa-universet. Det er definitivt ikke noe for alle, men spilte du det første, og er fan, så ser jeg ingen grunn til at du ikke nok en gang skal utsette deg for den mentale torturen som er Danganronpa.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Usedvanlig spennende, historien tar noen smarte vendinger, hjerteskjærende, fin musikk (tross mye gjenbruk)
-
En del harry dialog, kontrollene henger ikke helt på grep i alle minispillene, et par irriterende karakterer
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content