For tolv år siden kom det en modifikasjon til det første Half-Life-spillet, og den forandret måten vi spilte førstepersons skytespill på. Modifikasjonen ble så populær at Valve like greit gjorde konseptet til et fullverdig spill. Slik ble Counter-Strike født, og nå er endelig spill nummer fire her, og det har fått navnet Counter-Strike: Global Offensive. Men klarer den gamle serien seg like godt i dag som den gjorde i sine glansdager?
Ønsker du for eksempel å kaste en granat, eller stikke noen med kniven din, gjelder det å holde tunga rett i munn, ettersom det ikke finnes separate knapper for funksjoner som dette. Dette resulterer i en kjapp død hvis du skulle bytte våpen på feil tidspunkt. Det finnes heller ingen dynamisk helse, noe som betyr at hver eneste kule teller, og bare noen få våpen har kikkertsikte tilgjengelig. For tolv år siden var dette vanlig i alle skytespill, men det har skjedd mye i sjangeren siden den tid. Med tanke på hvor lite Valve egentlig har gjort med Counter-Strike siden den gang, kan man jo lure på hvorfor dette spillet i det hele tatt eksisterer.
Det finnes ingen lange lister med nye spillmodi, innstillinger og våpen. Vi får heller kjente brett hvor terroristene skal plante en bombe, og brett hvor politistyrkene skal redde gisler og føre dem til sikkerhet. De klassiske brettene er mer eller mindre identiske med de vi så i Counter-Strike: Source.
Det er altså ikke mye nytt å hente her hvis du allerede har gått lei Counter-Strike, men på en annen side er konseptet tidløst, og gameplayet er like intenst i dag som originalen var for et tiår siden. Å spille Counter-Strike: Global Offensive er som å reise tilbake til en tid der man kun trengte penger og bombeglade terrorister å skyte på.
For ferske spillere kan kampene ofte virke litt tilfeldige, og til tider også frustrerende. Du vil ikke føle deg spesielt lur hvis du tømmer et magasin på en kar som trekker på skuldra, for så å sette ett enkelt dødelig skudd i pannen din. Her handler det om korte, kontrollerte salver, og enhver veteran vet at Counter-Strike egentlig er det nærmeste man kommer et spill der lagspill og sikteferdigheter er viktigere enn noe annet.
Det finnes ikke mange spill på markedet som kan levere den samme følelsen som Counter-Strike gjør når du er den siste personen på terroristlaget og du er nødt til å snike deg rundt. Det er en veldig taktisk opplevelse, og spillet belønner den som er tålmodig og forstår seg på spillmekanikkene, mens de som løper rundt og holder avtrekkeren inne blir straffet i form av slakt.
Heldigvis får man muligheten til å spille mot datastyrte lagkamerater, slik at nye spillere kan få øve seg litt uten å få opplevelsen ødelagt av spillerne som har trent i over ti år. Visuelt sett har spillet også fått en overhaling, og Valve har virkelig jobbet hardt med å få E-sportsfunksjonaliteten i topp stand.
Hvis du noen gang har knertet terrorister i Counter-Strike, så vet du nøyaktig hva som venter deg i Counter-Strike: Global Offensive. Vi snakker utallige timer med intense skytekamper som fortsatt kan imponere, til tross for alderen. Det er et spill du allerede vet om du elsker eller hater, men er du en av de få som ennå ikke har begitt deg ut på Valves terroristjakt, skal du lete lenge etter en bedre tid å starte.
Denne anmeldelsen er basert på PC-versjonen. Spillet er også tilgjengelig til Mac, Xbox 360 og Playstation 3.